Når ein skal vera litt frampå

Sjå ei digital forteljing om smerter blant ungdom, laga av forskar Makalani Myrtveit her! https://vimeo.com/221883683 , www.forskerlivet.no

Sjå ei digital forteljing om smerter blant ungdom, laga av forskar Makalani Myrtveit her! https://vimeo.com/221883683 , www.forskerlivet.no

Sånn reint formidlingsmessig, kan ein plutseleg havna på workshop i ”digitale fortellinger”. Digitale forteljingar er noko eg ikkje visste kva var for noko, men som viste seg å vera langt utanfor komfortsona, og som – kanskje – kan verta veldig nyttig?

Eg forskar på ungdomshelse. Å fenga ungdom med ny forsking er lettare sagt enn gjort. Så no har me hive oss rundt i håp om å fornya oss litt. Digitale forteljingar består av to til tre minutt lange lydopptak der ein fortel om for eksempel forskingsresultat. Så legg ein på bilete og kanskje til og med freshe overgangar og lyd. Tanken er at dette formatet kan nå folk på det breie betre enn powerpointpresentasjonar og ”populær”-vitskepelege kronikkar.

Mi forteljing handlar om smerter hjå ungdom, basert på ein nyleg publisert artikkel om diffuse plager, og ein tidlegare artikkel om nakkesmerter. Det viktigaste for meg etter desse studiane var å formidla at det å ha vondt både her og der er veldig vanleg – og som oftast heilt ufarleg. Sjå filmen her!

Utfordringa var å få sagt dette på ein ikkjemoraliserande og helst lite klein måte. Det tok dagevis. På kurs med Uni Helse og Jazzmontørene. Me var mange som prøvde å få sagt noko, og mange som måtte kasta alle utkast me hadde laga på førehand. Me sette oss i grupper og tankemyldra. Så laga me nye tekstar og las dei for kvarandre før me tok dei opp med mikrofon og greier. Trauste forskarar putla med eigen stemme og eigne bilete i iMovie. Og så var me der! Urpremiere og bamsemoms. Og godt nøgde med oss sjølv.

Men funkar dette?! Det veit me vel ikkje enno. Men me har prøvd. Og her har de filmen. Så kan de sjå sjølv kva de syns. Og om dette kan vera noko for dykk? Så hadde det jo gjort seg om all denne tida utanfor komfortsona kunne bidra til å betre nå ungdom –dei det faktisk ofte handlar om.

27. juli 2017, Makalani Myrtveit                                                                                                        

Posted on July 27, 2017 .
Subscribe to Forskerlivet! by Email

Ny studie om type 1 diabetes og håndartrose

www.forskerlivet.no

www.forskerlivet.no

En ny studie om diabetes og håndartrose viser at type 1 diabetes er sterkt assosiert med smerter ved artrose, men forskerne fant også at type 1 diabetes ikke påvirker leddforandringer på røntgen hos mennesker med håndartrose

Dialong-studien er publisert i det åpne tidsskriftet PLOSone. Karin Magnusson ved Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk avdeling (NKRR), forskere ved Revmatologisk avdeling ved Diakonhjemmet sykehus og diabetesforskere og fysikalske medisinere ved Ullevål Sykehus var ansvarlige for studien.  

 - Vi fant at langtidseksponering for type 1 diabetes ikke gir høyere risiko for håndartrose, men de som har både håndartrose og diabetes 1 har økte håndsmerter og dårligere funksjonsnivå enn de som ikke har type 1 diabetes. I tillegg viser vår studie at høyt langtidsblodsukker kan utelukkes som en årsak til leddforandringer grunnet artrose, sier Karin Magnusson. Magnusson påpeker at sammenhengen mellom blodsukker og smertemekanismer ved artrose må studeres nærmere. 

Kan livsstil påvirke smertene?

Studien gir bedre innsikt i årsaker til artrose, noe som på sikt vil kunne bedre behandlingsmulighetene for personer med denne leddsykdommen. Det finnes foreløpig ingen kur mot artrose, og i dag er all behandling rettet mot symptomlindring.

– Det er spennende at det er så sterke sammenhenger til håndsmerte også når man tar hensyn til andre faktorer som kunne forårsake denne smerten. Jeg tenker da på andre håndplager som ofte forekommer hos diabetikere, slik som stivhet og nevropati, og også andre livsstilsfaktorer slik som høyt blodtrykk og fedme som kan gi økte smerter uten at man har artrose. Studien innebærer at vi må studere smertemekanismene nærmere, både hos de som ha artrose og de som ikke har artrose, og kanskje se dem i sammenheng med blodsukker. Hos alle andre enn type 1 diabetikere, også de med type 2 diabetes, påvirkes jo blodsukkernivået av livsstilen. Dette betyr at livsstil kan ha noe å si for smertene man opplever, også i ikke-vektbærende ledd som hendene, sier Magnusson.

Viktig for å gi bedre artrosebehandling

I Dialong Hand studien ble 96 personer med type 1 diabetes, som var diagnostiserte før 1970 og som jevnlig besøkte Norsk Diabetessenter, sammenlignet med 69 friske kontroller som ikke hadde diabetes. Diabetikerne hadde vært eksponert for et høyt blodsukker i gjennomsnittlig 51 år, mens kontrollene hadde normalt blodsukker i hele perioden. Forskerne tok røntgenbilder av hendene til alle deltakerne i 2015 og deltakerne svarte i tillegg på spørreskjemaer angående håndsmerter og funksjonsnivå. Studien er retningsgivende blant annet når forskere nå detaljstuderer smerte ved håndartrose i en annen studie som for tiden gjennomføres ved Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus, i Nor-Hand studien.

–Vi må jobbe for å bedre forstå sammenhengene mellom blodsukker, eventuell. påvirkning av livsstil og smertene disse pasientene opplever. Slik kan vi utvikle bedre og mer skreddersydd behandling for personer som er plaget av artrose og medfølgende smerter, avslutter Magnusson.

1. juni 2017, dobbeltpublisert på NKRR.NO

Posted on June 1, 2017 .
Subscribe to Forskerlivet! by Email

Litt gjer susen

Litt gjer susen! www.forskerlivet.no

Litt gjer susen! www.forskerlivet.no

Alle et spinatsmoothie og spring trappeløp. Det er ikkje rart om det å vera sunn og å trena kan verka overveldande, kanskje spesielt for eldre.

I ei ny studie basert på Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) og det norske dødsårsaksregisteret har me funne at folk som trener har lågare risiko for å døy. Saka er og publisert i Bergens Tidende. Det er kanskje gamalt nytt, men det som er spanande i denne studien er at det ser ut som om det er svært lite som skal til.

I studien følgde me over 20000 Hordalendingar frå dagen dei deltok i helseundersøkelsen til dei døydde, eller til slutten av studien, 15 år seinare. Me fann at spesielt blant eldre, dei som var 70-74då dei deltok i HUSK, var risikoen for å døy markant lavare blant dei som var aktive. Og her kjem me til det fine. No snakkar me ikkje om dei som var 2,5 timar på body-pump før soloppgang. Me snakkar om heilt vanlege folk, folk som kanskje tuslar seg ein tur i ny og ne. Dei som er litt aktive.

Me fann nemleg at samanlikna med dei som var aktive mindre enn ein time i veka, hadde dei som var aktive i minst ein time i veka lågare risiko for å døy – også når denne timen med aktivitet ikkje ein gong førte til sveitting eller tungpust. Tenk det! Sjølvsagt er det bra å ta seg ut, å gje på, sveitta og styra. Men dersom ein ikkje får seg til det, skal ein likevel vita at ein gjer noko lurt og bra om ein syklar seg ein runde, eller går ein tur etter posten eller rundt på næraste tursti. Det ser jammi ut til å gjera susen, det og:)

5. mai 2017,

Solbjørg Makalani Myrtveit Sæther

Posted on May 5, 2017 .
Subscribe to Forskerlivet! by Email