Varierende tung dørstokkmil ved revmatisk sykdom

For litt siden kunne vi lese en artikkel av Anne Marit Mengshoel der hun påstår at vi har drevet treningskulturen for langt. Hun mener det er få som skjønner hvor vanskelig det er å få trent når man som revmatiker sliter med utmattelse. 

I kommentarfeltet på Revmatikerforbundets Facebookside ser vi engasjementet det skapte: 

Av kommentarene å forstå mener de fleste at trening hjelper mot deres sykdom og smerter, men at det er viktig å finne en balanse i mengde aktivitet. Variasjoner i smerter og utmattelse kan være med på å gjøre dørstokkmila ekstra tung visse dager.

Nå har psykologer dypdykket i hvorfor noen synes det er vanskeligere å trene enn andre. Svarene finnes i hjernen - det handler om måten man ser på den fysiske aktiviteten på. Er glasset halvt fullt eller halvt tomt? Er de ca 600 metrene til butikken 620 tunge metre eller 580 lette metre? På en dag med mye smerter og utmattelse vil glasset for en revmatiker kanskje være halvtomt, mens det på en god dag vil være halvfullt. De 600 meterne vil derfor oppleves forskjellig avhengig av dagsform og hva vi underbevisst velger å fokusere på.

Klippet under er nylig tatt opp, og handler om at vi ser illusjoner som hjernen produserer som et resultat av virkeligheten og ikke virkeligheten selv. Emily Balcetis forteller hva vi kan gjøre for å lure hjernen til å tro at den fysiske aktiviteten koster mindre enn den gjør. Deres forskning viser at man gjennom noen enkle grep, som å fokusere på å nå små mål om gangen kan øke det fysiske aktivitetsnivået.

Se klippet selv, Balecetis formidler på en eminent måte! Kanskje er hennes råd noe å tenke på når du har tunge dager og dørstokkmila oppleves som en dørstokkmaraton?

 

9. desember, 2014, Karin Magnusson

Subscribe to Forskerlivet! by Email
Posted on December 9, 2014 .