Forskningsdagene ved Bærum sykehus

Dette teamet presenterte forskningen sin under Forskningsdagene. Les mer om dem på siden Om oss! www.forskerlivet.no

Dette teamet presenterte forskningen sin under Forskningsdagene. Les mer om dem på siden Om oss! www.forskerlivet.no

Bærum sykehus er lokalsykehus for befolkningen i Asker og Bærum. Sykehuset har en imponerende forskningsavdeling, som i dag blant annet består av 14 doktorgradsstipendiater, 8 post.doc forskere med doktorgrad og 1 professor. Sykehuset har høy forskningsaktivitet og under Forskningsdagene 2016 har denne blitt vist fram for lokalbefolkningen.

Forskningsdagene er et nasjonal årlig arrangement, hvor forskningsinstitusjoner viser fram sine aktiviteter for befolkningen. Denne uka har forskningsdagene blitt markert med ulike arrangementer ved Bærum sykehus. Aktuelle forskningsprosjekter har blitt presentert på stand i sykehusets foaje, og det har vært «Scientific speed dating» med hurtigpresentasjoner for sykehusansatte. Hovedarrangementet fant sted i auditoriet og var åpent for alle.

Festtaler

Etter at sykehusdirektør Jardar Hals hadde ønsket velkommen, fikk Askers ordfører Lene Conradi ordet. Conradi framhevet at mye av forskningen på sykehuset gjøres på pasienter med hjerneslag og eldre pasienter. Forskningen på dette feltet kan forhåpentligvis bidra til at flere eldre kan være aktive og vitale lengre. Ordfører i Bærum, Lisbeth Hammer Krogh, slapp nyheten om at Bærum kommune har vedtatt å sette av 10 millioner kroner til et eget forskningsfond. Disse pengene kan forhåpentligvis komme forskningsmiljøet på sykehuset og pasientene til gode.

Akuttbehandling av hjerneslag ved Bærum sykehus

Guri Hagberg, lege og PhD-kandidat, ga en god oversikt over akuttbehandling av hjerneslag ved sykehuset. Omlag 300 pasienter behandles årlig for hjerneslag ved Bærum sykehus. 63%  av disse kommer til sykehuset innen 4 timer etter symptomdebut, og kan dermed tilbys akuttbehandling med trombolyse (blodproppløsende medisin). Jo raskere behandling kan gis, desto mer effektiv er behandlingen. Derfor er det viktig at flest mulig kjenner de vanligste symptomene på slag, som er ansiktsskjevhet, lammelse i arm og/eller ben, vansker med å finne ord, utydelig tale eller plutselige balansevansker). Det pågår flere ulike forskningsprosjekter på pasienter med hjerneslag på Bærum sykehus, og Hagberg avsluttet med å takke disse – «uten velvillighet fra pasienter og pårørende ville denne forskningen ikke vært mulig!» 

Pågående forskningsprosjekter på pasienter med hjerneslag på Bærum sykehus

  • NOR-TEST: Effekt og sikkerhet av to ulike blodproppløsende medisiner i akuttfasen
  • NOR-ICH: Utprøving av blødningshemmende medisin ved hjerneblødning i akuttfasen
  • NOR-COAST: Oppfølging av hjerneslagpasienter med mål om å utvikle et verktøy som kan si noe om risikoen for å utvikle kognitiv svikt etter hjerneslag.
  • Hidden impairment: Kartlegging av skjulte utfall hos de yngre hjerneslag pasientene.
  • CAST: 7 års oppfølging av hjerneslagpasienter med fokus på kognitiv funksjon og demens utvikling.
  • NOR-FIB: Kartlegging av forekomst av hjerteflimmer hos pasienter med hjerneslag ukjent årsak.

 

Symptomer på hjerneslag

– RING 113 hvis –

1.      Akutt nummenhet eller svakheter i ansikt, arm eller ben, ofte på en side

2.      Akutte vansker med å snakke eller forstå

3.      Akutte vansker med synet på et eller begge øyne

4.      Akutte vansker med å gå, svimmelhet eller tap av balanse eller koordinasjon

 

Fysisk aktivitet for bedre Helse

Marie Helen Ursin, fysioterapeut, PhD og post.doc forsker ble av møteleder Hege Ihle-Hansen introdusert med følgende påstand: «Uavhengig av spørsmålet, så er fysisk aktivitet svaret»!

Ursin viste fram noen av de viktige helsegevinstene som kan oppnås ved regelmessig fysisk aktivitet og trening. Hun viste til helsemyndighetenes anbefalinger om minst 30 minutters aktivitet daglig, og trøstet de mindre motiverte med at 23 ½ time av døgnet kan brukes til andre ting enn trening!

I sin doktorgrad viste Ursin at regelmessig gåtur på en ½ times kan reduserer risiko for alvorlige hjerneslag.

Hjerte og hjerne når man er seks-og-seksti.

Trygve Berge og Håkon Ihle-Hansen, leger og PhD-studenter, er begge forskere i prosjektet Akershus hjerteundersøkelsen 1950 (ACE 1950).

«Aldring er uunngåelig, men jeg kan selv bestemme hvordan jeg eldes» var hovedbudskapet. Med fokus på sunn livsstil, rikelig med fysisk aktivitet og mental stimuli kan en selv bidra til en sunn og lang alderdom.

Enkelte foreløpige resultater fra ACE 1950 studien ble presentert. Det viser seg at fleste 66-åringer i Asker og Bærum er svært friske, men mange har også flere livsstilsriskofaktorer. En høy andel (2/3) har forhøyet blodtrykk, 68 % er overvektige og 23 % har fedme. Dette gjenspeiler seg i at majoriteten har aterosklerotiske forandringer (åreforkalkninger) i halspulsåren. Gledelig er derimot at bare 14 % røyker daglig, 9 av 10 beveger seg >30 minutter daglig, og at 6 av 10 trener organisert minst 2 ganger i uka.

I tillegg ble følgende prosjekter presentert:

  • Avansert forskning på hofteproteser med stereo-røntgen, Wender Figved
  •  Fysisk funksjon etter hoftebrudd, Kristi E. Heiberg
  • Urinkateter – en kilde til infeksjon og besvær, Anders Debes
  • Morens blodsirkulasjon under fødsel, Jana Kuhn

2. oktober 2016, Marius Myrstad, Håkon Ihle-Hansen, Guri Hagberg

Subscribe to Forskerlivet! by Email
Posted on October 2, 2016 .