Hjertescreening av alle over 65 år?

 Forskningen deres kan kanskje redde liv! Fra venstre Gaute Reier Jenssen, Sophia Onarheim og Trygve Berge. www.forskerlivet.no

Forskningen deres kan kanskje redde liv! Fra venstre Gaute Reier Jenssen, Sophia Onarheim og Trygve Berge. www.forskerlivet.no

Dunk, dunk, dunk…..dddunnnkkkkkdunkdunk dunk. Du kjenner hjertet slå over et slag, for så å rase i vei. Hva skjer, og hva skal du gjøre? Ringe kona, fastlegen eller 113? Det er stor sannsynlighet for at det du kjenner i brystkassa er atrieflimmer, den vanligste formen for «hjerteflimmer». Hvert år får 16,000 nordmenn hjerneslag – og 5,000 av disse kan være forårsaket av atrieflimmer. Så mange som 150,000 nordmenn kan være rammet av dette. Hva om vi kunne forebygge og hindre mer enn 3,000 hjerneslag hvert år?

Atrieflimmer er den vanligste formen for «hjerteflimmer». Selv om atrieflimmer ikke alltid gir symptomer, er sykdommen forbundet med økt risiko for hjerneslag. Slike hjerneslag kan forebygges med blodfortynnende behandling. Derfor er det viktig å stille diagnosen hos pasienter som har atrieflimmer. Tror du selv du har uregelmessig puls, eller opplever du lengre episoder med hjertebank eller tung pust? I så fall bør du diskutere dette med legen din. En god start er å kjenne på pulsen selv, eller å be legen gjøre det.

Ikke alle typer hjertebank er atrieflimmer. Det er helt vanlig å oppleve kraftige ekstraslag, samtidig som hjertet slår normalt og regelmessig. Dette er ufarlig. Ved atrieflimmer «flimrer» forkamrene til hjertet svært raskt, og hjertet slår derfor uregelmessig (pulsen blir uregelmessig). Mens noen opplever kraftig hjertebank, «uro i brystet» eller tung pust, kan mange leve med atrieflimmer helt uten symptomer. Andre har mer diffuse symptomer og oppsøker gjerne ikke lege. Flere tusen nordmenn har atrieflimmer uten å vite om dette. Dermed kan de gå glipp av viktig slagforebyggende blodfortynnende behandling.

Atrieflimmer er en risikofaktor for hjerneslag, uavhengig av symptomer. Dette er fordi det ved atrieflimmer lettere kan dannes blodpropper i hjertet. Disse kan følge blodstrømmen opp til hodet, tette igjen en blodåre der og gi hjerneslag. Alle kvinner over 65 år, og alle menn over 75 år med atrieflimmer – samt alle som har andre hjerte- og karsykdommer (f. eks. høyt blodtrykk, diabetes eller tidligere hjerteinfarkt) – bør behandles med blodfortynnende medisin.

Hjerneslag er en fryktet tilstand for mange. Selv om stadig flere heldigvis lever et godt liv etter et hjerneslag, fører en slik hendelse ofte til en ny og annerledes livssituasjon. Slaget kan påvirke både den fysiske og psykiske helsen, samt evnen til å fungere i hverdagen. For samfunnet er dette også en svært viktig tilstand å forebygge. Hjerneslag er en av de mest kostbare sykdommene for helsevesenet. Det svenske legemiddelverket har sett på kostnadseffektene av screening (masseundersøkelse) av 75-åringer, og kommet fram til at dette sannsynligvis er kostnadsbesparende.

I Akershus hjerteundersøkelse 1950 (ACE 1950) undersøkes nå forekomsten av ukjent atrieflimmer, for å få mer kunnskap om hvor mange som har atrieflimmer uten å vite om det.  Hvis flere med atrieflimmer oppdages vil også flere hjerneslag kunne forebygges med blodfortynnende behandling. ACE 1950 er en stor befolkningsstudie der over 3,700 deltakere har blitt grundig undersøkt. (en artikkel som beskriver bakgrunn og metode for ACE 1950-studien er allerede publisert). Nå utføres en substudie der man har plukket ut de som har kjent høyt blodtrykk eller annen hjerte-karsykdom, og undersøker forekomsten av ukjent atrieflimmer hos disse.

Deltakerne i studien får utdelt et såkalt «tommel-EKG»-apparat, og tar selv EKG minst 2 ganger daglig i 2 uker. De som får oppdaget atrieflimmer, får tilbud om videre utredning og behandling for å forebygge hjerneslag. Andre studier, slik som STROKESTOP-studien i Sverige, har vist at 3 av 100 75-åringer har ukjent atrieflimmer, og så mange som 5 av 100 75-åringer har atrieflimmer uten at de behandles med blodfortynnende midler. Gjennom ACE studien vil gi svar på hvordan dette ser ut blant norske 65-åringer.

I et oppslag i Dagbladet nylig kunne man få inntrykk av at alle over 65 år bør sjekkes for atrieflimmer for å redusere risikoen for hjerneslag. Dette vet vi ikke sikkert i dag. Sannsynligvis vil det være riktig at utvalgte deler av den eldre befolkningen, og i hvert fall flere enn i dag, bør undersøkes med tanke på atrieflimmer. Vi mener at atrieflimmer er den første hjertesykdommen som ser ut til å tilfredsstille Helsedirektoratets foreslåtte kriterier for nasjonale screeningprogram:

  • Tilstanden skal være et viktig helseproblem
  • Tilstandens naturlige forløp skal være tilstrekkelig kjent
  • Tilstanden skal ha en symptomfri fase som kan detekteres
  • Det må finnes en sikker, presis og validert test
  • Det må finnes tiltak eller behandling som gir bedre effekt i tidlig stadium enn ved klinisk diagnostikk

Totalt er det 16 kriterier som skal oppfylles for å kunne anbefale et nasjonalt screeningprogram, men disse fem kriteriene må oppfylles for at man skal gå videre med en utredning.

Til slutt: Flere studier har vist at intens fysisk aktivitet over flere år kan gi økt risiko for atrieflimmer, men risikoen antas å være høyere hos de som ikke er i aktivitet. I tillegg kan trening redusere plagene hos de som allerede har atrieflimmer.

For å sammenfatte: Tror du selv du har uregelmessig puls, eller opplever du lengre episoder med hjertebank eller tung pust? I så fall bør du diskutere dette med fastlegen din. En god start er å kjenne på pulsen sin selv, eller be legen gjøre det, og eventuelt få tatt et vanlig EKG. Ved å finne flere tilfeller av atrieflimmer, og tilby blodfortynnende behandling, kan vi forebygge flere hjerneslag.

Vil du vite mer om studien eller om atrieflimmer, les mer her: www.ACE1950.no eller www.atrieflimmer.no

2. mai 2016,

Trygve Berge (lege og stipendiat), Sophia Onarheim (forskningssykepleier), Gaute Reier Jenssen (turnuslege)

 

 

Subscribe to Forskerlivet! by Email
Posted on May 2, 2016 .