Hva vi vet og ikke vet om smerter ved artrose

En av følsomhet- og smertetestene i Nor-Hand, som vil lære oss mye om smertemekanismer ved artrose. www.forskerlivet.no

En av følsomhet- og smertetestene i Nor-Hand, som vil lære oss mye om smertemekanismer ved artrose. www.forskerlivet.no

Håndartrose-studien Nor-Hand startet opp i april 2016, og et viktig mål ved denne studien er å bedre forstå årsaker til smerter hos pasienter med artrose. For første gang vil en stor gruppe pasienter med håndartrose gjennomgå smertetester for å undersøke endringer i nervesystemet som årsak til høye nivåer av smerter.

Det har til nå vært lite samsvar mellom grad av leddskade på grunn av artrose og den totale mengden av smerte som pasientene rapporterer. Vi vet at personer med lite røntgenforandringer kan ha mye smerter, mens personer med mye røntgenforandringer kan ha relativt lite smerter. Den store forskjellen mellom leddskade og smerte kan skyldes flere faktorer: Røntgen er ikke i stand til å demonstrere leddbetennelse, som er vist å være en viktig årsak til smerte. Dessuten har vi lite kunnskap om tilstedeværelse og eventuelle årsaker til endringer i både nerveender og sentralnervesystemet ved artrose. Foreløpig vet vi lite om hvilke artrose-forandringer som kan lede til at noen får lavere smerteterskler og dermed mer smerte enn andre.

For å bedre forstå sammenhenger mellom artroseforandringer i leddet og smerte i det samme leddet blir alle de 30 fingerleddene til alle de 300 deltakerne i Nor-Hand undersøkt ved hjelp av billeddiagnostikk. Pasientene gjennomgår røntgen, MR, ultralyd, CT og dessuten en ny type billeddiagnostikk kalt Xiralite (eget innlegg kommer!). Totalt undersøkes altså 9000 fingerledd!

Undersøker endringer i sentralnervesystemet

Samtidig gjør vi en rekke standardiserte tester av følsomhet og smerte. I disse testene undersøker man om følsomheten for berøring er lik over ledd som er angrepet av artrose sammenliknet med ledd som ikke er angrepet. Vi gjør tester av smerteterskler på ledd som er angrepet av artrose, og også på ledd og muskler som bør ha lite med artroseforandringene å gjøre. Dette vil gi oss informasjon om hvorvidt artroseledd har lavere smerteterskler pga endringer ”smertesensorene” i leddet, dvs. i de perifere nerveendene. Kanskje er det forandringer i leddet som blant annet leddbetennelse som medfører skade av disse perifere nerveendene? Videre undersøker vi hvorvidt repetert berøring gir økt eller lik grad smerte over tid. Ved kroniske smerter kan det skje endringer i sentralnervesystemet som medfører at repeterte stimuli gir mer og mer smerte. Endringer i det sentrale nervesystemet kan medføre at man opplever mer smerte enn normalt. Til slutt gjør vi tester av de smertehemmende mekanismene i sentralnervesystenet. Normalt sett vil smerteopplevelsen i ett område dempes dersom pasienten ”distraheres” med et smertestimuli et annet sted på kroppen, men disse mekanismene kan være forstyrret hos artrosepasienter med kroniske smerter.  

Rent praktisk vil de fleste testene si at vi berører, stikker, trykker og presser helt til testpersonen rapporterer smerte. Dette gjør vi med apparatur som er spesielt utviklet for formålet. Vi ser som forventet allerede nå stor forskjell mellom ulike personer. Derfor besvarer alle som deltar på en rekke spørreskjemaer om hvordan de opplever og lever med smerten sin. De svarer også på andre faktorer som vi tror er årsaker til forskjellene.

På vei mot bedre behandling

Om litt mindre enn ett år vil vi sitte med et unikt datamateriale som vil gi mange svar på de mange spørsmålene som finnes angående smerter ved artrose. Håpet er at dette vil lede oss nærmere å finne en behandling for den hyppig forekommende leddsykdommen. Det er bare å følge med videre for oppdatering. Hvem vet, kanskje arbeidet vi legger ned nå kan være med på å gjøre at man i fremtiden får bedre behandling av smerter ved artrose.

Allerede nå vet vi en ting helt sikkert: Bevegelse er ikke farlig ved artrose, selv om det midlertidig kan lede til noe økte smerter. Ved regelmessig trening kan smerten derimot minske. Mer om dette i de populære innleggene Aktivitet - Din beste artrosemedisin! Og ”Utslitte” ledd? Da må du tro om igjen.

5. juni 2016,

Karin Magnusson, Ida K. Haugen

Subscribe to Forskerlivet! by Email
Posted on June 5, 2016 .