I fäders spår för framtids segrar

Denne teksten pryder Vasaloppets målportal i Mora sentrum. Det er nok få deltakere som tenker på Gustav Vasas flukt for snart 500 år siden på den 9 mil lange veien fra Sälen til Mora. Men mange kjenner nok på følelsen av seier. Mens de beste kappes om laurbær og Kranskullans kyss, er deltakelse i lange skirenn først og fremst en motivasjonsfaktor for trening for mange mosjonister. Og blant de drøyt 15000 skiløperne som krysser mållinjen på søndag, er det mye mestringsfølelse og mange små "segrar".

Gikk du glipp av vårt første innlegg om Vasaloppet? Se her!

Også i forskningens verden er det de små seirene som bringer oss videre. Mens det er langt mellom de revolusjonerende resultatene og paradigmeskiftene, bidrar nye studier stadig med små framskritt. Studier av deltakere i Vasaloppet og andre som har vært eksponert for hard trening er interessante fordi de utfordrer etablerte «sannheter». Hvor går grensen for hva som er sunt? Er det virkelig farlig å trene?

I skogene mellom Oxberg og Hökberg er det nesten Kollen-stemning med bål, kaffe og verdenscup i langrenn på svensk radio. Bålrøyken svir i halsen, men svenskene heier på alle og mange bruker søndagen til å dele ut drikke til tørste skiløpere. Det er kjærkomment, for her, etter 6-7 mil begynner lagrene å bli tomme og skiene glir ikke like godt lenger.

I 2011 ble resultatene av enda en studie om Vasaløperes helse publisert. I alt 55 000 personer som deltok i løpet i perioden 1989-1998 ble fulgt opp fram til 2005. Forskerne fant at de som hadde gjennomført mange Vasalopp og de som fullførte på en rask tid hadde høyest risiko for å få kne- og hofteprotese i løpet av oppfølgingstiden. Forskerne tolket funnet som en indikasjon på at trening over lengre tid kan øke risikoen for artrose. Restultatet står i kontrast til andre studier som viser at løping er assosiert med mindre artrose. Sammenhengen mellom regelmessig trening og fremtidig utvikling av artrose er derfor usikker, men fysisk aktivitet er svært viktig i behandlingen av artrose.

Ved nest siste drikkestasjon i Hökberg er det 19 kilometer til mål. Herfra er terrenget lett, men selv små kneiker fortoner seg som høye fjell nå. Når siste drikkestasjon på Eldris er passert gjenstår bare èn mil, men den er til gjengjeld lang. Stadig er det mye folk langs løypa og heiaropene tar fokuset bort fra gnagsår i håndflatene, kramper i magemusklene og verking armer, skuldre og rygg. Kaffe-og-cola-blandingen har oppkvikkende, men kortvarig effekt.

I den samme studien undersøkte forskerne også sammenhengen mellom deltakelse i Vasaloppet og risiko for hjerterytmeforstyrrelser. I løpet av oppfølgingstiden fikk 919 diagnostisert slike forstyrrelser. Jo flere gjennomførte Vasalopp og jo raskere slutt-tid i løpet, desto høyere var forekomsten av hjerterytmeforstyrrelser. Atrieflimmer var den vanligste rytmeforstyrrelsen og funnet støtter resultatene fra studier gjennomført blant norske Birkebeinere.  

Plutselig høres lyden av speakeren i Mora i det fjerne. Endelig inne i Moraparken, bare et par kilometer igjen. De siste restene av motivasjon og krefter mobiliseres. Oppløpet er en lek og en ubeskrivelig følelse av lykke, stolthet, trøtthet, tomhet, alt på en gang, brer seg i kroppen.

I den foreløpig siste Vasalopp-studien, ble 185 000 deltakere i i perioden 1989-2010 sammenlignet med like mange fra den svenske befolkningen. Vasaløperne hadde en 6% lavere forekomst av kreft enn kontrollgruppen, men for krefttyper som fra før har blitt vist å være forbundet med livsstil, var risikoreduksjonen 32%. Kreftrisikoen var lavest blant de deltakerne som gjennomførte løpet på kortest tid.

Selv om enkelte av Vasalopp-studiene indikerer at det finnes en grense for hva som er sunt, rokker ikke funnene ved fysisk aktivitets posisjon som den viktigste enkeltfaktoren for å forebygge sykdom. Tidligere studier har vist at fysisk aktivitet kan redusere risikoen både for tidlig død, hjertesykdom, artrose, flere typer kreft og mange andre tilstander. Litt er bedre enn ingenting, og litt mer er bedre enn litt. I månedene før rennet har mange vært aktive og på den måten investert i sin egen framtid. Ut på tur, til fots, på hjul eller ski, langs stier, landeveier og skispor. I fäders spår för framtids segrar. 

Vi ser frem mot årets Vasalopp! Lørdag legger vi ut våre målsettinger og startnummer i eget innlegg her på bloggen før vi smører skiene og legger ut på de 9 milene kl 08:00 på søndag. 

5. mars, 2015 

Karin Magnusson

Marius Mystad


Subscribe to Forskerlivet! by Email
Posted on March 5, 2015 .