Nye metoder for å studere arv og miljø

 Fra venstre, Post Docs Karin Magnusson (Diakonhjemmet sykehus og Lunds Universitet) og Therese Haugdahl Nøst (Universitetet i Tromsø) i gang med programmeringen  i et kurs i genetisk epidemiologi i Bergen. www.forskerlivet.no 

Fra venstre, Post Docs Karin Magnusson (Diakonhjemmet sykehus og Lunds Universitet) og Therese Haugdahl Nøst (Universitetet i Tromsø) i gang med programmeringen  i et kurs i genetisk epidemiologi i Bergen. www.forskerlivet.no 

Utviklingen i genetikken går rivende fort, og det er ikke lett å følge med på hva forskningsfunn innen genetikk betyr for vanlige sykdommer og ikke minst hvordan man får ny kunnskap om betydningen av arv. Post Docene Therese Haugdahl Nøst og Karin Magnusson var derfor nylig på et kurs i genetisk epidemiologi ved Institutt for Global Helse og Samfunnsmedisin på Universitetet i Bergen, holdt av forskerskolen NORBIS. Målet var å lære mer om genetikk og den statistiske analysen og fortolkning av denne.

Kurset startet med en generell introduksjon til genetisk epidemiologi og hvordan man kvalitetssikrer analyser av DNA som er ekstrahert fra blod. Kurset tok videre for seg den statistiske analysen av dataene. Studier av genetikk som involverer hele det menneskelige genomet genererer typisk enorme mengder data da de beste metodene kan analysere over 30 millioner genvarianter. Det er derfor viktig å være systematisk og nøyaktig i analysene av genvariantene slik at man som forsker ikke innfører feilkilder. Når funnene av de store dataene er analysert bør de finstuderes og man bør forsøke å gjenta funn i andre studiepopulasjoner.

Therese fikk ny inspirasjon i hennes forskning på røyking og DNA-metylering. DNA-metylering er en type av kjemisk modifisering av DNA som innebærer at en eller flere såkalte metylgrupper festes til DNA-molekyler gjennom eksponeringer som for eksempel røyking. Karin fikk også nye ideer i hennes forskning på genetikk innen artrose. I Norge kjøres i dag en GWAS studie av artrose i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Karin forsker på tvillinger. Disse studiene vil bety mye for den videre genetiske forskningen innen artrose. GWAS står for Genome-Wide Association Studies og betyr at man skanner hele genomet for genetiske varianter som er assosiert med en sykdom slik som artrose.

Den enorme utviklingen innen forskningsfeltet genetikk ble veldig synlig på et lite museum som ligger på Instituttet. Det som nå er Institutt for Global Helse og Samfunnsmedisin var tidligere et behandlingssenter for sykdommen Lepra, som forekom særlig på vestlandet frem til ca år 1900. Lepra, også kalt spedalskhet, ga store deformiteter i flere deler av kroppen og ledet i de fleste tilfeller til død. Pasientene ble sperret inne på senteret og leger og biologer arbeidet intenst for å finne en effektiv behandling. Det tidlige forskningssenteret og laboratoriet står intakt som det gjorde på 1800-tallet og ga en veldig interessant kontrast til hva som i dag kreves av programmering og statistikk for å forstå årsaken til sykdom. Se bilder under, og les mer her!

Vi vil takke kursarrangørene og våre medstudenter for et godt kurs og gleder oss til å bruke og videreutvikle det vi har lært.

11. juni 2018,

Therese Haugdahl Nøst

Karin Magnusson

Fra venstre et innblikk i epidemiologien i Norge på 1800-tallet: 1) en lepra-affisert fot, 2) kart over utbredelsen av lepra i Norge i 1856 (imponerende detaljnivå!), 3) medisiner som ble anvendt på denne tiden.

Subscribe to Forskerlivet! by Email
Posted on June 11, 2018 .