Posts tagged #Artrose

"Utslitte" ledd? Da må du tro om igjen

Leddet er ikke utslitt, det må brukes. Karin Magnusson snakket om artrose i regi av Drevsjø Sanitetsforening 5. okt. 2015. www.forskerlivet.no

Leddet er ikke utslitt, det må brukes. Karin Magnusson snakket om artrose i regi av Drevsjø Sanitetsforening 5. okt. 2015. www.forskerlivet.no

Tenker du at du har brukt leddene dine for mye, at de er utslitte og må spares på? Da kan det lønne seg å tenke litt nytt. Det vi tidligere kalte slitasjegikt heter nå artrose, fordi vi vet at leddene må brukes, og ikke hviles for å unngå forverring av leddsykdommen. Dette var blant annet tema da jeg denne uka var og snakket om artrose hjemme på Drevsjø i Engerdal kommune (Norges flotteste sted!) i regi av den lokale sanitetsforeningen. Jeg ble bedt om å belyse noen av de mest sentrale spørsmålene personer med artrose kan lure på. Har sammenfattet det vi snakket om her, i 4 punkter:

1. Hva er artrose? 

Solvor Svendsen (primusmotor, til venstre) forteller Karin Magnusson om arbeidet Drevsjø Sanitetsforening gjør. Artrose forekommer hyppigst i kvinner og er en utbredt folkesykdom, og dette er derfor er et av mange viktige fokus for foreningen. www.forskerlivet.no

Solvor Svendsen (primusmotor, til venstre) forteller Karin Magnusson om arbeidet Drevsjø Sanitetsforening gjør. Artrose forekommer hyppigst i kvinner og er en utbredt folkesykdom, og dette er derfor er et av mange viktige fokus for foreningen. www.forskerlivet.no

Artrose er en leddsykdom som, avhengig av hvordan man definerer det, forekommer i opp til 10-80% i befolkningen. Det leder til smerter, stivhet og funksjonsnedsettelser. Slitasjegikt er et utdatert ord for artrose fordi det innebærer at leddet er utslitt og ikke kan brukes, og det vet vi i dag at ikke er tilfellet. Artrose rammer hele leddet, ikke bare leddbrusken som man tidligere trodde, og kvinner rammes oftere enn menn. Hender, hofter og knær er de hyppigst affiserte leddene. Artrose diagnostiseres ved klinisk undersøkelse og/eller røntgenbilder. Den svake sammenhengen mellom røntgenfunn og smerter gjør leddsykdommen utfordrende å forske på og forstå. 

2. Hva er årsaker til artrose?

Selv om vi nå er i 2015, vet vi ikke hvorfor noen får artrose og andre ikke. Man ser at det kan være ulike årsaker for ulike ledd og for ulike typer artrose. De hyppigst studerte mulige årsakene er overvekt, livssstil og livsstilsrelaterte sykdommer, tidligere leddskade, feilstillinger i leddet, arbeid, genetiske faktorer og overbeveglige ledd. Vi vet ganske sikkert at genetiske faktorer spiller en rolle og at overvekt helt klart forårsaker kne- og hofteartrose, men det er ukjent hva som påvirker mest og hvorvidt de ulike mulige årsakene spiller sammen. Dette forskes det mye på.

3. Hvordan behandles artrose?

Behandlingen av kne- og hofteartrose er individuelt tilpasset fysisk aktivitet og vektreduksjon ved overvekt. Både styrke- og kondisjonstrening har vist god effekt i flere studier, både for redusert smerte og for bedret funksjon, som du kan lese mer om her (se kapittelet om artrose). Behandlingen ved håndartrose er mindre kjent, men to norske studier har vist lovende resultater av målrettede håndtreningsøvelser. 

4. Hva kan man gjøre for at artrose ikke skal påvirke hverdagen?

Ved artrosesmerter er det lett å havne i en nedadgående sirkel med fysisk inaktivitet som kanskje gir nedstemthet, søvnproblemer og økt vekt. Disse siste vil lett kunne føre til forverrede artrosesmerter som gjør det enda mer utfordrende å være fysisk aktiv. Vi vet at leddene typisk kan være smertefulle etter mye aktivitet, men har man artrose er det viktig å vite at denne smerten er ufarlig og vil gå over etter kort tid med hvile. Man bør derfor selv utforske hvordan leddene sine responderer på trening, og forsøke å finne en balansegang i mengde og type trening som passer for seg. Som en leveregel kan man prøve å huske at for lite trening ikke er bra, men for mye er heller ikke bra. Som det ble sagt på mandag kveld: "Det eneste je vett er det at om je sett meg tel i godstorn å itte løfter en finger, så bir det iallefall ittnå bra". 

Du kan lese mer om artrose på www.aktivmedartrose.no og i tidligere blogginnlegg, og følge forskning på artrose på www.nkrr.no.

Med denne lille sammenfatningen vil jeg si takk for meg til Drevsjø Sanitetsforening! Det var veldig fint å få komme og presentere for dere og møte mange kjente og interesserte folk. Jeg har stor respekt for arbeidet dere legger ned på alle områder for å styrke kvinnehelsen, og følger spent med på arbeidet deres videre.

11. oktober 2015, Karin Magnusson



Posted on October 11, 2015 .
Subscribe to Forskerlivet! by Email

World Congress on Osteoarthritis - et sammendrag

OARSI kongressen ble avholdt i Seattle i USA 30.4 - 3.5/2015. Det var travle dager, men det ble likevel litt tid til sightseeing. Dette bildet er tatt fra Columbia Center som er det høyeste tårnet i Seattle. www.forskerlivet.no

OARSI kongressen ble avholdt i Seattle i USA 30.4 - 3.5/2015. Det var travle dager, men det ble likevel litt tid til sightseeing. Dette bildet er tatt fra Columbia Center som er det høyeste tårnet i Seattle. www.forskerlivet.no

Hvorfor tror du du har artrose? Hva kan vi gjøre for at færre får det, eller for at konsekvensene av det blir færre? Slike spørsmål, og mange flere, var ca 2000 artroseforskere fra hele verden samlet i Seattle i fire dager for å belyse. Hvorfor kongresser bidrar til bedre kunnskap kan du lese om i forrige innlegg. Fra Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus var vi tre utsendte, og vi har sammenfattet hvor artroseforskningen står ut fra vår forskningsinteresse som er håndartrose og risikofaktorer for artrose.

For at vi skal kunne studere artrose og forebygge verre sykdomsforløp er det svært viktig å oppdage det tidlig, og vi fulgte derfor nøye med på forskningen som er gjort på billeddiagnostikk. Det er tydelig at ultralyd er en modalitet med økende interesse, men som det enda ikke er gjort mye forskning på. Faktisk er Norge og Diakonhjemmet Sykehus blant de fremste i verden på nettopp dette, og vi får stadig ny kunnskap om ultralyd som et diagnostisk supplement til tradisjonell røntgen. Vi vet nå at ultralyd kan oppdage artrose på et tidligere tidspunkt enn røntgen, både fordi ultralyd kan visualisere leddbrusken direkte, og fordi ultralyd kan oppdage benete påleiringer (“osteofytter”) lettere enn røntgen. Dessuten har man med ultralyd vist at inflammasjon er hyppigere enn vi trodde ved artrose, og at disse leddene oftere forverres enn ledd uten inflammasjon. I fremtiden kan dette vise seg å være et mål for behandling.

Når det gjelder den nåværende forskningen på behandlingen av artrose, vil vi si at nytt av året var et større fokus på inaktivitet og stillesitting som risikofaktor, fremfor mangel på strukturert trening og fysisk aktivitet som kanskje var hovedfokus tidligere. Studier ble presentert hvor man har vist at "aktivitetspauser" fra langvarig stillesitting er forbundet med bedre funksjon og bedre forløp over tid uavhengig av trening. Det ble også diskutert hvor mye aktivitet som er optimalt for personer med artrose. Dette vil variere med alvorlighetsgraden av leddsykdommen. Ulike studier har derfor vist at 70 min/uke i moderat aktivitet som gange er optimalt, mens en ny studie viste at artrosepasienter kan løpe, uten verre progresjon eller verre smerter av artrosen. Totalt sett gir kongressen ytterligere bevis for at artrosepasienter bør drive fysisk aktivitet og minske stillesitting. 

Hele kongressens abstracter kan leses på http://www.oarsijournal.com/issue/S1063-4584(15)X0005-7 . Sammenfatningsvis var dette en lærerik kongress der vi ikke bare fikk høre siste nytt innen artroseforskning, vi ble også kjent med andre forskere med samme interesser, og fikk nye ideer, motivasjon og inspirasjon til nye forskningsprosjekter.

8. mai 2015, 

Karin Magnusson

Alexander Mathiessen

Ida Kristin Bos-Haugen

    Subscribe to Forskerlivet! by Email

    Doktorgraden på 3 min

    Blogger litt i rykk og napp for tida, det kommer av at jeg har fullt opp med å forberede forsvaret av doktorgradsavhandlingen om tre uker og et nært forestående Vasalopp å trene til! I forbindelse med disputasen har kolleger ved Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering der jeg jobber filmet en sammenfatning av avhandlingen.

    Vi kan lære mye om artrose generelt ved å studere artrose i hendene fordi vi ikke går på dem. Kort sagt har vi undersøkt hvorvidt overvekt kan gi håndartrose, og hvilke faktorer som er assosiert med verre smerter ved håndartrose. I filmen under forteller jeg hva vi fant og hvilken mulig relevans funnene kan ha for forståelsen av artrose.  

    28. februar 2015, Karin Magnusson

    Posted on February 28, 2015 .
    Subscribe to Forskerlivet! by Email