Posts tagged #Muskel- og skjelettplager

En "pille" med supereffekter

Fysisk aktivitet som medisinsk behandling er skikkelig i vinden om dagen. Endelig begynner flere å få øynene opp for at trening ikke er til for å få flatest mulig mage! Denne uka rant det inn friske millioner til ny, sprek forskning på høyintensiv trening som medisinsk behandling for personer med revmatisk sykdom. 

Vi kan jo dele inn ulike vanlige behandlingsformer for de store og viktige folkehelseutfordringene, for eksempel muskel- og skjelettplager og forskjellige tilleggssykdommer, og se på hvilke fordeler (+) og ulemper (-) de forskjellige behandlingsalternativene pasientene ofte velger har.

 

1. Medikamentell behandling

+ Har svært god effekt på den plagen den er designet for å behandle.

+ Kun medisiner med god effekt i flere studier som har gått gjennom omfattende kvalitetssikring blir godkjent.

- Personer med flere plager kan få sine medisiner hos forskjellige spesialister og pasientene får en cocktail av medisiner som virkningen av ikke er forsket på i kombinasjon.

- Medisinene er ofte testet på dyr.

- Mange medisiner har risiko for at det oppstår bivirkninger.

- Å ta mer medisiner vil ofte ikke gi bedre effekt. Dette gir utfordringer for pasientene i å huske å ta riktig medisin i riktig mengde på rett tidspunkt.

- Dyrt.

 

2. Alternativ behandling

+ Behandlerne har ofte god tid som pasientene har betalt for av egen lomme, og det kan oppstå en placebo-effekt av dialogen og ikke av naturpreparatene. Pasienten føler seg derfor friskere.

- Hvem som helst kan tilby hva som helst når som helst til hvem som helst, og alternative behandlere lurer derfor pasientene.

Effekten av behandlingen er ikke forsket på.

Det føres ikke tilsyn med tjenestene.

- Kan være helseskadelig.

- Dyrt.

 

3. Fysisk aktivitet og trening 

+ Et generelt høyt fysisk aktivitetsnivå har gjennom forskning blitt funnet å ha effekt på de aller fleste vanlige sykdommer og plager i befolkningen.

+ Effekten av en "behandling", for eksempel 30 min kondisjonstrening vil virke positivt på flere tilstander, og man får en positiv cocktail effekt. Trener man for å holde blodsukkeret i sjakk vil man samtidig kunne redusere sine ryggsmerter.

+ Gir umiddelbart bedre humør og forebygger psykiske lidelser.

+ Bedre søvnkvalitet.

+ Har for mange plager et enkelt dose-respons forhold i at jo mer man trener, jo bedre vil den fysiske formen bli og jo færre plager får man. Dette gjør det enkelt for pasienten å behandle seg selv. Fysioterapeuter vil kunne veilede i de tilfeller dette ikke er mulig.

+ Et behandlingsprogram av fysisk aktivitet kan også tilpasses enkelte plager slik at effekten optimaliseres for akkurat denne plagen. Det gjelder for eksempel øvelsesprogrammer for tendinitter, styrketrening for lårmusklene etter kneskade osv. 

+ Reduserer tap av funksjon ved alderdom. 

+ Regulerer kroppsvekten.

+ Å i større grad bruke fysisk aktivitet som forebygging og medisinsk behandling vil gi positiv effekt på folkehelsen og med det samfunnskostnader knyttet til sykefravær.

+ Ingen negative bivirkninger.

+ Ikke testet på dyr.

+ Gratis.

- Man blir svett av det og det er ingen som kan gjøre aktiviteten for deg. Men når aktiviteten har blitt en vane blir minuset til et pluss.

 

Ja, hvilken behandlingsform ville du valgt selv hvis du bare kunne velge èn? 

Vi skjønner godt at for eksempel den lovende pilotstudien om høyintensiv trening for personer med revmatisk sykdom nå har fått bevilgninger fra flere hold slik at vi kan lære mer om effekten av fysisk aktivitet og hvordan treningen kan skreddersys pasienten. Riktignok må mange sykdommer og plager behandles i kombinasjon med medikamenter eller adferdsintervensjoner og krever tett oppfølging av et tverrfaglig team. Men det hindrer oss ikke fra å trekke følgende konklusjon: Den som hadde oppfunnet en pille som gir alle de positive helseeffektene fysisk aktivitet gir ville vunnet Nobelprisen i medisin hvert år i kanskje ti år fremover. 

Hvorfor? I pilleform slipper man unna det ene lille minuset: Å bli svett.

 

28. november 2014, Karin Magnusson

 


Subscribe to Forskerlivet! by Email

Muskel- og skjelettplager i kampen om prioritet

Den 28. oktober skriver professor John-Anker Zwart på forskning.no at grunnen til at muskel- og skjelettplager har lav prioritet er at smerteforskningsmiljøene har vært spredte og fragmenterte. Han skriver også at dette er i ferd med å endres, og at vi har fått noen friske bevilgninger til mer forskning og nå har møtepunkter som vil forene miljøet. Jeg synes dette blogginnlegget er svært gledelig da det setter fokus på muskel- og skjelettplager, og det er også svært gledelig at det kommer fra en profilert og høyt respektert forsker innen fagmiljøet.

BÅDE PASIENT OG FORSKER TYSTE

Zwart påpeker at en av årsakene til at muskel- og skjelettplager ofte taper i kampen om oppmerksomhet og ikke prioriteres, er lav dramafaktor og at andre pasientgrupper har vært mer synlige i mediebildet. Det er lett å forstå at man som pasient ikke er veldig aktiv i å fronte denne saken. Muskel- og skjelettplager er ikke enten-eller slik kreft/ ikke kreft, eller borreliasmittet/ ikke borreliasmittet er det. Smerter befinner seg på et kontinum og er noe alle har erfaring med, og man kan nok føle på å kunne bli stemplet som sytete hvis man står frem som smertepasient. Majoriteten som kun har hatt lette, forbigående plager kanskje ikke forstår problemet til de som har langvarige, funksjonsnedsettende plager.

Når forskningsmiljøene og pasienter står samlet kanskje det blir lettere å gripe ordet og sørge for at forskning på muskel- og skjelettplager prioriteres. Dette er Audun Farbrots håndbok i kommunikasjon for forskere som kan være en motivator og inspirasjon.

Når forskningsmiljøene og pasienter står samlet kanskje det blir lettere å gripe ordet og sørge for at forskning på muskel- og skjelettplager prioriteres. Dette er Audun Farbrots håndbok i kommunikasjon for forskere som kan være en motivator og inspirasjon.

Pasientene har heller ikke fått særlig drahjelp av forskerne i kampen om oppmerksomhet og prioritet, hvorav årsakene kan være nettopp for spredte forskningsmiljøer og lite oversikt over hva naboen driver med. Dette skaper redsel for å ytre seg om noe noen annen kanskje har mer kunnskap om. For eksempel var Zwarts blogginlegg det eneste jeg kunne finne på forskning.no's helsesider som handlet om muskel- og skjelettplager i hele oktober. Og dette i en måned da samfunnsdebatten faktisk handlet om sykefravær – en gylden mulighet til å få oppmerksomhet og kanskje prioritet da smerter jo er av hovedårsakene til sykefraværet.

BEDRE KOMMUNIKASJON MELLOM FORSKER OG PASIENT

Men som Zwart sier, noe er i ferd med å skje. På listen over foredragsholdere på den nasjonale forskningskonferansen for muskel- og skjelettplager denne uka der de til nå fragmenterte forskningsmiljøene samles, står også pasientorganisasjonene. Dessuten avholdes det nå en egen workshop om temaet brukermedvirkning i forskning på Diakonhjemmet sykehus hvor en forsker og samtidig pasient med psorisasisartritt og smerter skal snakke. Og selv om skalaen er litt mindre og jeg selv har kort fartstid i forskningen er vi på NKRR nå med på å starte nytenkende samarbeidsprosjekter på tvers av miljøer som tradisjonelt har vært separerte, og jeg vil også nevne tilbakemeldingene jeg selv får fra pasienter på min egen forskerblogg og på Facebook. Alle er de små tegn på et mer samlet miljø, altså ikke bare forskerne i mellom, men også mellom forsker og pasient.

I kampen om prioritet vil vi kunne dra nytte av at smerteforskningsmiljøene, forskerne og pasientene står mer samlet gjennom at flere tør å ytre seg. Gjennom felles eller mer samordnet forskningskommunikasjon kan vi pakke inn forskernes "kjedelige" statistikk i pasientenes gode historier og øke dramafaktoren. På den måten appellerer vi til følelser, og muskel- og skjelettplager havner på dagsordenen der de med sitt omfang fortjener å være. For å få til dette er kanskje prosessen viktigere enn målet. Så jo mer aktive både forskere, klinikere og pasienter klarer å være i å vise omfanget og konsekvensene av muskel- og skjelettplager både i tradisjonelle og sosiale medier, jo mer oppmerksomhet skaffer vi til fagfeltet vårt og jo lettere blir det å få prioritet når forskningsmidler skal fordeles. 

Subscribe to Forskerlivet! by Email

Siste nytt om smerter fra den norske epidemiologi-fronten

Denne uka har jeg vært i Trondheim på den norske epidemiologi-konferansen. Det er kult at den var i Trondheim samme år som Moser-paret fikk Nobelprisen.  I dag skriver Thea Selliaas Thorsen i en kronikk i Aftenposten om at Trondheim står i en særstilling i norsk forskning, både nasjonalt og internasjonalt (les her)

I vårt felt, muskel- og skjelettplager, er det kanskje ikke tilfeldig at den største og beste kartleggingen av muskel- og skjelettplager utgår nettopp fra Trondheim, i den enorme Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Her har man helsedata fra hele 120.000 personer bosatt i Nord-Trøndelag, tilbake fra 1984. Ganske så unike data altså. HUNT og Tromsø-undersøkelsen fikk denne uka også ærespris og hedres som unike helseundersøkelser (les her)!

På den norske epidemiologikongressen i Trondheim var det en egen smerte-sesjon, hvor det var to presentasjoner av studier basert på HUNT-data. Den ene holdt av Ragnhild Lier, som fant at foreldrenes kroniske ryggplager er assosiert med en økt forekomst av kroniske ryggsmerter når barnet er voksent, og den andre av Ingunn Mundal som fant at både psykososiale faktorer og livsstilsfaktorer påvirker risikoen for nyoppståtte, utbredte smerter hos voksne. Studiene er nok ikke online enda, men skal legge ut link så snart det kommer. 

Jeg presenterte også vår egen studie av risikofaktorer for nyoppståtte smerter i denne sesjonen. Vi har langt færre personer enn i HUNT, men likevel er jo våre 2-4 måletidspunkter av 3230 personer bra, og vi kan si mye basert på dette! Ettersom jeg kun har preliminære funn skal jeg fortelle mer om denne studien etterhvert - skal jobbe masse med den nå i november og lage artikkel av det.

PS, Ikke hørt om epidemiologi før? Det ligger noen linker om det i sidebaren på denne siden. Ellers får du kanskje en følelse av det ved å se denne vitsen! Jeg fikk meg i alle fall en real latter. Man kan vel si at vi som driver med det er en gjeng raringer... :)



Subscribe to Forskerlivet! by Email