Posts tagged #epidemiologi

Tvillingstudie viser at hofteartrose er mer arvelig enn kneartrose

En norsk studie, publisert i det anerkjente artrosetidsskriftet Osteoarthritis & Cartilage, viser en høyere arvelighet for alvorlig hofteartrose enn alvorlig kneartrose. For kneartrose spiller kroppsvekt en større rolle enn arvelige faktorer. Med dette er forskerne et skritt nærmere å forstå årsakene til hofte- og kneartrose.

Det finnes ingen kur mot artrose, og all behandling retter seg mot lindring av symptomer. Leddproteseoperasjon er eneste løsning for de med den alvorligste graden av hofte- eller kneartrose. I studien inngikk data fra mer enn 18.000 tvillinger fra Norsk Tvillingregister som ble koblet sammen med data fra Norsk Leddproteseregister. De to registrene ga forskerne oversikt over hvilke tvillinger som hadde fått leddproteseoperasjon pga. hofte- eller kneartrose. -Vi vet at både arvelige faktorer og kroppsvekt spiller en rolle for både hofte- og kneartrose, men at det ser ut til å være en så klar forskjell mellom artrose i hoftene og artrose i knærne var nytt for oss. Med disse funnene har vi gode pekepinner for veien videre for årsaksforskningen i artrose. Først når vi forstår årsakene er det mulig å forebygge denne alvorlige leddsykdommen, sier Karin Magnusson, post doc ved Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) ved Diakonhjemmet sykehus som har gjennomført studien.

            Fakta om artrose:

  • Artose, tidligere kalt slitasjegikt, er en vanlig leddsykdom som rammer opp til 50% av eldre
  • Artrose kan ramme alle ledd, men er vanligst i fingre, hofter og knær
  • Det finnes ingen kur mot artrose og all behandling retter seg i dag mot å redusere symptomene

            Fakta om studien:        

  • Data fra 18.000 tvillinger fra Det norske tvillingregisteret ble koblet sammen med data fra det norske leddproteseregisteret slik at man kunne se forskjeller hos eneggede og toeggede tvillinger i hvorvidt de hadde fått leddproteseoperasjon.
  • 14.000 proteseoperasjoner gjøres årlig på grunn av artrose.
  • Studien er til nå også verdens største tvillingstudie på artrose, med den lengste oppfølgingstiden (tjue til tjuesju år).
  • Prosjektet er et samarbeid mellom forskere ved NKRR, Diakonhjemmet sykehus, Folkehelseinstuttet som administrerer det Norske Tvillingregisteret og Ortopedisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus, som administrerer det norske Leddproteseregistret.
  • Forskere fra the Australian Centre of Excellence in Twin Research ved University of Melbourne i Australia bidrar også i prosjektet.
  • Fysiofondet (Fond for etter- og videreutdanning av fysioterapeuter) finansierer studien, tidligere omtalt i tidsskriftet Fysioterapeuten.

Tvillinger gir unik informasjon om arv og miljø
Norsk Tvillingregister og Norsk Leddproteseregister består av data fra 35.000 tvillinger og 14.000 årlige leddproteseoperasjoner. Studien viser at tvillingene som fikk kneprotese hadde en høyere kroppsvekt enn de som fikk hofteprotese. Kroppsvekten spilte en viktigere rolle for å få kneprotese enn hofteprotese når man tok hensyn til de arvelige faktorene. – Eneggede tvillinger deler 100 % av genene og toeggede 50 %, og vi utnytter disse forskjellene når vi studerer arv. Vi får jo ofte ikke tatt hensyn til arv når vi studerer livsstil eller vekt, men det kan vi med tvillinger. Studien gir derfor informasjon om i hvilken grad arv kan ha forstyrret funnene i tidligere studier, sier Magnusson.

Planen videre er å se nøyere på fysisk aktivitet hos tvillingene, og å skaffe et mer detaljert bilde av kroppsvektens betydning med arv tatt i betraktning. Magnusson mener funnene kaster nytt lys over eksisterende artroseforskning da det er få feilkilder i metodene forskerne har brukt.

Unike forskningsmetoder
I studien inngikk totalt 18058 tvillinger, noe som gjør denne studien til verdens største tvillingstudie på artrose, med den lengste oppfølgingstiden. Det er også unikt at man har kunnet inkludere kroppsvekt samtidig som man så på arv for artrose. De skandinaviske landene er de eneste landene i verden som har denne muligheten til å koble store data som favner hele befolkningen. -I Leddproteseregisteret er omtrent 95 % av alle proteseoperasjoner registrerte. De fleste norske tvillingene er også registrerte. Dette gjør at studien kan være representativ for hele befolkningen, sier Magnusson. Hun legger til at forskerne også gjorde et omfattende statistikkarbeide etter at dataene ble koblet sammen, der de tok tiden til proteseoperasjon, alder og kjønn med i betraktning.

13. februar 2017,

www.nkrr.no

Subscribe to Forskerlivet! by Email

”Når eg drikk, drit eg i alt! Og alle diggar det!” .. eller?

Makalani Myrtveit og medforfattere har nylig publisert en interessant studie om risikofylte drikkevaner i unge voksne, og her får du et sammendrag. Les om Makalani på  Om oss-siden  :) www.forskerlivet.no

Makalani Myrtveit og medforfattere har nylig publisert en interessant studie om risikofylte drikkevaner i unge voksne, og her får du et sammendrag. Les om Makalani på Om oss-siden :) www.forskerlivet.no

Studentar som tok del i fadderveka som nye studentar drikk meir enn andre, og rapporterer oftare risikofylte drikkevanar. Dette viser ei ny studie som kollegaar og eg nett har publisert i Nordic Studies on Alochol and Drugs. Studia er basert på den norske studentundersøkelsen SHoT (Studentenes helse- og trivsels-undersøkelse, 2014).

Drikk du mykje i fadderveka, er sjansen stor for at du vil drikka mykje seinare og

I vår studie var samanhengen mellom deltaking i fadderveka og risikofylt drikking til stades blant nye studentar – men også blant studentar som hadde studert i fleire år. At dei som drikk mykje under introduksjonsarrangement og tidleg på studiet også drikk meir seinare er bekrefta i forsking frå New Zealand og Storbritannia. Saman indikerer desse studiane at høgt alkoholkonsum under fadderveka ikkje kan sjåast på isolert – det heng saman med drikkevanar langt utover dei første vekene som student.

Men kvifor er det slikt? Betyr samanhengen mellom deltaking i fadderveka og drikkevanar berre at dei som likar å drikka mykje deltek meir? Betyr det at det er vanskeleg å delta for studentar som ikkje drikk, eller drikk mindre? Eller kan det tenkjast at fadderkveka kan påverka stundetar sine haldningar og alkoholvaner?

Me drikk ca så mykje som me trur dei andre syns me bør

Generelt har folk har ein tendens til å tilpassa seg det dei opplever som gruppe-normen. Dette gjeld også alkoholvaner; dersom folk drikk mykje rundt oss, vil også me drikka meir. Også studentar tilpassar seg til haldingane og drikkevanane til medstudentar. Sånn sett kan det tenkjast at det å møta nye studentar med eit arrangement med stort alkoholfokus faktisk kan påverka studentar til å drikka meir enn dei elles ville ha gjort, også etter arrangementet.

Fleire studiar har i tillegg vist at studentar har ein tendens til å overestimera drikkevanar blant medstudentar: Studentar trur at andre har meir liberale haldingar til alkohol enn dei faktisk har, og at dei drikk meir enn dei faktisk gjer. Dei trur og at andre studentar syns «problemoppførsel» og «rølp» er kulare enn det dei sjølv syns. Når ein så prøver å tilpassa seg denne overestimerte drikkenormen kan ein enda opp med ein drikkekultur dei fleste ikkje syns om.  Ein kultur der dei fleste syns det vert drukke for mykje - men trur at dei andre syns det er topp - og så drikk ein mykje sjølv og.

Alkohol – heilt vanleg og likevel ikkje alltid heilt ok

For mange er det å drikka alkohol i sosiale samanhengar ein vanleg og viktig del av det å vera student. Dei fleste reduserer alkoholvanane sine seinare og vil ikkje bli avhengige eller utvikla alkoholrelaterte plager eller sjukdomar. Likevel kan høgt alkoholinntak blant studentar vera bekymringsverdig. Akutt rus kan setja deg i risiko for skader, ulukker og uønskte seksuelle opplevingar.  Vår studie viser og at studentar som rapporterer risikofylte drikkevaner oftare enn andre har stroke meir enn ein gong til eksamen. Vidare kan alkoholfokuset blant studentar verka ekskluderande for dei som ikkje drikk.

Når me finn samanheng mellom å delta i fadderveka og riskiofylt drikking bør me tenkja oss om. Bidrar arrangementet til at studentar tilpassar seg ein alkoholkultur som er våtare enn den elles ville vore? Eller kan samanhengane forklarast fordi studentar som drikk meir også deltek meir – medan dei som ikkje drikk så mykje føler seg ekskludert? Uansett retning bør studentar vera bevisste på desse samanhengane. Kanskje kan dei sjølv, og i samarbeid med universitetsleiinga, finna ut korleis dei best kan hanskast med desse utfordringane, og korleis fadderveka kan organiserast for å behalda det kjekke og inkluderande, men samstundes unngå eit uheldig fokus på alkohol.

28. oktober 2016,

Makalani Myrtveit

Posted on October 28, 2016 .
Subscribe to Forskerlivet! by Email

Reisebrev fra Aussie

Forsker og fysioterapeut, Karin Magnusson, er på forskningsopphold i Australia, hvor hun fordyper seg i forskningsmetoder som anvendes i tvillingstudier.  

Forsker og fysioterapeut, Karin Magnusson, er på forskningsopphold i Australia, hvor hun fordyper seg i forskningsmetoder som anvendes i tvillingstudier.  

Magnusson er for tiden i gang med en stor norsk studie om årsaker til leddprotese på grunn av alvorlig artrose. I denne studien anvender hun det norske tvillingregisteret og har derfor reist til Australia hvor noen av verdens beste på tvillingstudier holder til. Her kan du lese Karins reisebrev:

En liten hilsen fra Melbourne! Australia er jo først og fremst et varmt surfeland, men nå er det vinter her, og jeg ligger ikke akkurat på stranda og leser vitenskapelige artikler hele dagen. Jeg tilbringer ukene på Melbourne School of Population and Global Health, et fakultet som huser avdelingen for epidemiologi og biostatistikk på the University of Melbourne.

Global kunnskapsutveksling

Høsten 2015 fikk jeg post doc midler til å anvende det norske tvillingregisteret til å studere årsaker til leddprotesekirurgi på grunn av alvorlig artrose. Å studere tvillinger er ikke alltid lett, da vi må bruke forskningsdesign, analysemetoder og statistikk som tar hensyn til at tvillingene, og særlig de eneggede tvillingene, ligner på hverandre. Nettopp fordi forskningsmetoder i tvillinger er avanserte må man utnytte den kunnskapen som finnes globalt. Forskerne her ved the University of Melbourne har utviklet metoder for å studere årsak/virkningsammenhenger ved hjelp av tvillingstudier, men dette har de kun gjort for enkelte typer sykdommer. Metodene for å studere årsaker for når en sykdom inntreffer, slik som operasjonsdato for leddprotese, er altså ikke særlig godt utviklede for tvillingdesign. Vi samarbeider nå om å beskrive disse metodene og gjøre dem lettere tilgjengelig.

Tvillingstudier har stor overføringsverdi

Jeg er her altså kort og greit for å forske på forskningsmetoder. Det er viktig å utvikle disse metodene fordi vi ved hjelp av å observere eneggede og toeggede tvillinger over tid kan lære veldig mye om hvorfor noen får en sykdom og noen ikke. Vi kan si noe om arven og miljøets relevans for hvorfor sykdommen inntreffer. Kunnskapen vi får vil danne et grunnlag for mange fremtidige studier av årsaker til sykdom og timingen av den i tvillinger. Tvillingstudiedesign har stor overføringsverdi til resten av befolkningen, og på sikt vil vi kunne sette inn tiltak for å forebygge at sykdommen inntreffer.

”Småmisunnelige” på skandinaviske befolkningsregistre

Mot slutten av oppholdet skal jeg også en uke til Sydney. Der skal jeg treffe samarbeidspartnere ved the University of Sydney som forsker på ryggsmerte og andre typer muskelskjelettsmerter. Australske forskere er litt småmisunnelige på forskningsdataene vi har. I Skandinavia besitter vi store befolkningsbaserte registre slik som det norske Tvillingregisteret, og også Leddproteseregisteret. Derfor holder jeg totalt fire foredrag mens jeg er i Melbourne og Sydney. Foredragene  handler om både det praktiske arbeidet med registerdata, kliniske implikasjoner, og naturligvis de metodiske problemstillingene jeg har kommet hit for å forske på. Et av foredragene er en del av en konferanse som handler om hva tvillingstudier kan bety for forskning og klinikk. Dette synes jeg er kjempeinteressant, og jeg kan skrive mer om det i et senere innlegg.

Løpende turist

Melbourne i bakgrunnen på en løpetur. Fin by! www.forskerlivet.no

Melbourne i bakgrunnen på en løpetur. Fin by! www.forskerlivet.no

Men så kan man såklart ikke dra til Australia bare for å jobbe! Jeg bruker noen ettermiddager og alle helgene til å oppleve stedet. Dette har jeg gjort stort sett løpende, fordi jeg har meldt meg på Sydney maraton som går den 18. september. Når man trener til maraton må man jo som kjent legge bak seg noen mil, så det har passet perfekt å løpe rundt for å oppleve byen. Det passer jo også fint at Melbourne er en av verdens største byer i areal – det er mer enn nok å se. De siste ukene mot maratonen må jeg hvile mer, så jeg tenker helgene snart går med til litt hyppigere og lengre restaurant og kaffebarbesøk. Til info har jeg allerede spist wallaby til lunsj. Jeg gleder meg til å sitte med bena høgt, kikke på forbispaserende og hvile meg i form :)

Beste reisehilsen fra Karin (6. september 2016)

Subscribe to Forskerlivet! by Email