Posts tagged #folkehelse

Reisebrev fra Aussie

Forsker og fysioterapeut, Karin Magnusson, er på forskningsopphold i Australia, hvor hun fordyper seg i forskningsmetoder som anvendes i tvillingstudier.  

Forsker og fysioterapeut, Karin Magnusson, er på forskningsopphold i Australia, hvor hun fordyper seg i forskningsmetoder som anvendes i tvillingstudier.  

Magnusson er for tiden i gang med en stor norsk studie om årsaker til leddprotese på grunn av alvorlig artrose. I denne studien anvender hun det norske tvillingregisteret og har derfor reist til Australia hvor noen av verdens beste på tvillingstudier holder til. Her kan du lese Karins reisebrev:

En liten hilsen fra Melbourne! Australia er jo først og fremst et varmt surfeland, men nå er det vinter her, og jeg ligger ikke akkurat på stranda og leser vitenskapelige artikler hele dagen. Jeg tilbringer ukene på Melbourne School of Population and Global Health, et fakultet som huser avdelingen for epidemiologi og biostatistikk på the University of Melbourne.

Global kunnskapsutveksling

Høsten 2015 fikk jeg post doc midler til å anvende det norske tvillingregisteret til å studere årsaker til leddprotesekirurgi på grunn av alvorlig artrose. Å studere tvillinger er ikke alltid lett, da vi må bruke forskningsdesign, analysemetoder og statistikk som tar hensyn til at tvillingene, og særlig de eneggede tvillingene, ligner på hverandre. Nettopp fordi forskningsmetoder i tvillinger er avanserte må man utnytte den kunnskapen som finnes globalt. Forskerne her ved the University of Melbourne har utviklet metoder for å studere årsak/virkningsammenhenger ved hjelp av tvillingstudier, men dette har de kun gjort for enkelte typer sykdommer. Metodene for å studere årsaker for når en sykdom inntreffer, slik som operasjonsdato for leddprotese, er altså ikke særlig godt utviklede for tvillingdesign. Vi samarbeider nå om å beskrive disse metodene og gjøre dem lettere tilgjengelig.

Tvillingstudier har stor overføringsverdi

Jeg er her altså kort og greit for å forske på forskningsmetoder. Det er viktig å utvikle disse metodene fordi vi ved hjelp av å observere eneggede og toeggede tvillinger over tid kan lære veldig mye om hvorfor noen får en sykdom og noen ikke. Vi kan si noe om arven og miljøets relevans for hvorfor sykdommen inntreffer. Kunnskapen vi får vil danne et grunnlag for mange fremtidige studier av årsaker til sykdom og timingen av den i tvillinger. Tvillingstudiedesign har stor overføringsverdi til resten av befolkningen, og på sikt vil vi kunne sette inn tiltak for å forebygge at sykdommen inntreffer.

”Småmisunnelige” på skandinaviske befolkningsregistre

Mot slutten av oppholdet skal jeg også en uke til Sydney. Der skal jeg treffe samarbeidspartnere ved the University of Sydney som forsker på ryggsmerte og andre typer muskelskjelettsmerter. Australske forskere er litt småmisunnelige på forskningsdataene vi har. I Skandinavia besitter vi store befolkningsbaserte registre slik som det norske Tvillingregisteret, og også Leddproteseregisteret. Derfor holder jeg totalt fire foredrag mens jeg er i Melbourne og Sydney. Foredragene  handler om både det praktiske arbeidet med registerdata, kliniske implikasjoner, og naturligvis de metodiske problemstillingene jeg har kommet hit for å forske på. Et av foredragene er en del av en konferanse som handler om hva tvillingstudier kan bety for forskning og klinikk. Dette synes jeg er kjempeinteressant, og jeg kan skrive mer om det i et senere innlegg.

Løpende turist

Melbourne i bakgrunnen på en løpetur. Fin by! www.forskerlivet.no

Melbourne i bakgrunnen på en løpetur. Fin by! www.forskerlivet.no

Men så kan man såklart ikke dra til Australia bare for å jobbe! Jeg bruker noen ettermiddager og alle helgene til å oppleve stedet. Dette har jeg gjort stort sett løpende, fordi jeg har meldt meg på Sydney maraton som går den 18. september. Når man trener til maraton må man jo som kjent legge bak seg noen mil, så det har passet perfekt å løpe rundt for å oppleve byen. Det passer jo også fint at Melbourne er en av verdens største byer i areal – det er mer enn nok å se. De siste ukene mot maratonen må jeg hvile mer, så jeg tenker helgene snart går med til litt hyppigere og lengre restaurant og kaffebarbesøk. Til info har jeg allerede spist wallaby til lunsj. Jeg gleder meg til å sitte med bena høgt, kikke på forbispaserende og hvile meg i form :)

Beste reisehilsen fra Karin (6. september 2016)

Subscribe to Forskerlivet! by Email

8 grunner til å bry seg mindre om sine smerter

ben.jpg

Både du og jeg har vel noen vondter her og der som kanskje vil forfølge oss hele livet. Mange av dem synes ikke på røntgen, og smertene kan i mange tilfeller oppleves som et mysterium. Vi føler at de varierer i styrke og kan komme og gå (se innlegget Hvorfor varierer smerten?). Studier har vist at de fleste av de som har smerter, har utbredte smerter i flere kroppsdeler, som er mer eller mindre kroniske. Her er 8 ikke så veldig strukturerte grunner (hovedsakelig fra befolkningsstudier) til at vi kan bry oss mindre om de utbredte, kroniske smertene, så sant underliggende alvorlig sykdom er utelukket:

1. Det er ikke risiko for å ødelegge noe ved å bruke kroppsdelene med vedvarende smerter da det ofte er dårlig samsvar mellom det man ser i muskel- og skjelettvevet ved billeddiagnostikk og de faktiske smertene man opplever.

2. Bruker man musklene blir de sterkere. Dette alene kan være nok til å redusere smertene.

3. Ut fra det man ser i befolkningsstudier får man sjelden gjort så mye med de underliggende årsakene til smertene da mye tyder på at de til en stor grad er uforanderlige. Studier viser at antall kroppsdeler med plager er relativt stabile gjennom livet, og dine tidligere smerter er det beste estimatet vi får i å forutsi dine fremtidige smerter. Faktorene som forutsier hvem som får nyoppståtte, utbredte smerter er heller ikke særlige foranderlige da det handler om kjønn, alder, utdanningsnivå og til en viss grad søvnkvalitet (dette forskes det nå mer på).

4. Tvillingstudier har vist at smerter i flere kroppsdeler kan tilskrives èn underliggende genetisk faktor, og at vanlige smertetilstander slik som fibromyalgi, artrose og ryggplager har like smertemekanismer. Gener lar seg som kjent ikke endres.

5. Det er kanskje vanskelig å redusere sine kroniske, utbredte smerter, men det er mulig å lære seg å leve bedre med dem slik at de tar mindre plass i dagliglivet. Man kan bruke ulike mestringsstrategier, for eksempel livsstyrketrening til å redusere konsekvensene av smerteneMestrer man smertene vil man kanskje oppgi at man har færre plager, og i følge befolkningsstudier har de som oppgir færre plager bedre helserelatert livskvalitet, er mindre sykemeldte og uføretrygdede enn de med mye plager.

6. Utbredte smerter henger sammen med nedstemthet/depresjon og med søvnproblemer. Det er uklart hva som er høna og egget i disse sammenhengene, men hvis man klarer å overse eller leve bedre med smertene sine er det sannsynlig at også risikoen for depresjon og nedsatt søvnkvalitet vil reduseres.

7. Fra intervjuer av overvektige vet man at smerter kan gjøre at man spiser mer, og blir mindre motivert til å bevege seg. Man kan risikere å havne i en nedadgående spiral av smerter, inaktivitet og vektøkning hvis man lar smertene ta overhånd. Fysisk inaktivitet og høy vekt er sterke risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Ettersom kroniske, utbredte smerter ikke er livstruende er det derfor viktigere for helsa å trosse smertene og være fysisk aktiv, enn å øke sin hjerte-/karrisiko som følge av fysisk inaktivitet på grunn av smerter. 

8. Årsakene til smerte er komplekse og sammensatte, ergo er også løsningen kompleks og sammensatt. Man bør derfor ikke kaste bort tiden på å prøve å finne en quick-fix for utbredte muskel- og skjelettplager. Det som virker til å være for godt til å være sant, er som oftest også det. 

Har du flere/andre grunner til at man ikke må la smertene ta overhånd, eller vil du dele med deg av dine strategier for hvordan man unngår det? Skriv gjerne i kommentarfelt så får vi frem litt nyanser:)

14. januar 2015, Karin Magnusson



Posted on January 14, 2015 .
Subscribe to Forskerlivet! by Email

En "pille" med supereffekter

Fysisk aktivitet som medisinsk behandling er skikkelig i vinden om dagen. Endelig begynner flere å få øynene opp for at trening ikke er til for å få flatest mulig mage! Denne uka rant det inn friske millioner til ny, sprek forskning på høyintensiv trening som medisinsk behandling for personer med revmatisk sykdom. 

Vi kan jo dele inn ulike vanlige behandlingsformer for de store og viktige folkehelseutfordringene, for eksempel muskel- og skjelettplager og forskjellige tilleggssykdommer, og se på hvilke fordeler (+) og ulemper (-) de forskjellige behandlingsalternativene pasientene ofte velger har.

 

1. Medikamentell behandling

+ Har svært god effekt på den plagen den er designet for å behandle.

+ Kun medisiner med god effekt i flere studier som har gått gjennom omfattende kvalitetssikring blir godkjent.

- Personer med flere plager kan få sine medisiner hos forskjellige spesialister og pasientene får en cocktail av medisiner som virkningen av ikke er forsket på i kombinasjon.

- Medisinene er ofte testet på dyr.

- Mange medisiner har risiko for at det oppstår bivirkninger.

- Å ta mer medisiner vil ofte ikke gi bedre effekt. Dette gir utfordringer for pasientene i å huske å ta riktig medisin i riktig mengde på rett tidspunkt.

- Dyrt.

 

2. Alternativ behandling

+ Behandlerne har ofte god tid som pasientene har betalt for av egen lomme, og det kan oppstå en placebo-effekt av dialogen og ikke av naturpreparatene. Pasienten føler seg derfor friskere.

- Hvem som helst kan tilby hva som helst når som helst til hvem som helst, og alternative behandlere lurer derfor pasientene.

Effekten av behandlingen er ikke forsket på.

Det føres ikke tilsyn med tjenestene.

- Kan være helseskadelig.

- Dyrt.

 

3. Fysisk aktivitet og trening 

+ Et generelt høyt fysisk aktivitetsnivå har gjennom forskning blitt funnet å ha effekt på de aller fleste vanlige sykdommer og plager i befolkningen.

+ Effekten av en "behandling", for eksempel 30 min kondisjonstrening vil virke positivt på flere tilstander, og man får en positiv cocktail effekt. Trener man for å holde blodsukkeret i sjakk vil man samtidig kunne redusere sine ryggsmerter.

+ Gir umiddelbart bedre humør og forebygger psykiske lidelser.

+ Bedre søvnkvalitet.

+ Har for mange plager et enkelt dose-respons forhold i at jo mer man trener, jo bedre vil den fysiske formen bli og jo færre plager får man. Dette gjør det enkelt for pasienten å behandle seg selv. Fysioterapeuter vil kunne veilede i de tilfeller dette ikke er mulig.

+ Et behandlingsprogram av fysisk aktivitet kan også tilpasses enkelte plager slik at effekten optimaliseres for akkurat denne plagen. Det gjelder for eksempel øvelsesprogrammer for tendinitter, styrketrening for lårmusklene etter kneskade osv. 

+ Reduserer tap av funksjon ved alderdom. 

+ Regulerer kroppsvekten.

+ Å i større grad bruke fysisk aktivitet som forebygging og medisinsk behandling vil gi positiv effekt på folkehelsen og med det samfunnskostnader knyttet til sykefravær.

+ Ingen negative bivirkninger.

+ Ikke testet på dyr.

+ Gratis.

- Man blir svett av det og det er ingen som kan gjøre aktiviteten for deg. Men når aktiviteten har blitt en vane blir minuset til et pluss.

 

Ja, hvilken behandlingsform ville du valgt selv hvis du bare kunne velge èn? 

Vi skjønner godt at for eksempel den lovende pilotstudien om høyintensiv trening for personer med revmatisk sykdom nå har fått bevilgninger fra flere hold slik at vi kan lære mer om effekten av fysisk aktivitet og hvordan treningen kan skreddersys pasienten. Riktignok må mange sykdommer og plager behandles i kombinasjon med medikamenter eller adferdsintervensjoner og krever tett oppfølging av et tverrfaglig team. Men det hindrer oss ikke fra å trekke følgende konklusjon: Den som hadde oppfunnet en pille som gir alle de positive helseeffektene fysisk aktivitet gir ville vunnet Nobelprisen i medisin hvert år i kanskje ti år fremover. 

Hvorfor? I pilleform slipper man unna det ene lille minuset: Å bli svett.

 

28. november 2014, Karin Magnusson

 


Subscribe to Forskerlivet! by Email