Posts tagged #håndartrose

Oppstart av unik artrosestudie – se opp for Nor-Hand!

Ida K. Haugen og Karin Magnusson er klare til å starte innsamlingen i Nor-Hand studien ved Diakonhjemmet sykehus 20. april 2016. www.forskerlivet.no

Ida K. Haugen og Karin Magnusson er klare til å starte innsamlingen i Nor-Hand studien ved Diakonhjemmet sykehus 20. april 2016. www.forskerlivet.no

Onsdag 20. april går startskuddet for Nor-Hand, en ny studie av artrose i hendene som skal gi økt kunnskap om sykdomsmekanismer og årsaker til smerte ved den hyppig forekommende leddsykdommen. På lang sikt har vi håp om at studien vil gi oss økt kunnskap som er nødvendig for å finne behandling som bremser sykdommen og gir mindre smerter. Studien er unik i et internasjonalt perspektiv da pasientene vil bli undersøkt med all tilgjengelig billeddiagnostikk og man har i tillegg en bred kartlegging av smerte. En så grundig artrosestudie er faktisk aldri tidligere gjort i hendene!

Artrose er den hyppigst forekommende leddsykdommen, og de ytterste og midtre fingerleddene samt tommelbasis er de leddene som blir oftest rammet. Smerte, stivhet og nedsatt funksjon er de viktigste symptomene. Håndartrose er svært vanlig blant voksne menn og kvinner, og våre tidligere studier viser at personer med håndartrose kan ha like store plager som personer med autoimmunsykdommen leddgikt (revmatoid artritt). I motsetning til for leddgikt finnes det dessverre ingen medisiner som begrenser artrose. Noen har effekt av håndtreningsøvelser, dessuten kan kortison-injeksjoner i leddet gi en betennelsesdempende effekt og smertelindring i både fingerledd og tommelbasis. Likevel vil disse behandlingsalternativene ha en kortvarig effekt.

Ny billeddiagnostikk

Begrensede behandlingsmuligheter skyldes i stor grad mangelfull kunnskap om årsakene til, og det naturlige forløpet ved håndartrose. Vi vet også lite om hvorfor noen har sterke, funksjonsnedsettende smerter ved forholdsvis liten grad av leddskade, mens andre kan være smertefrie selv om leddene er helt deformerte. Med Nor-Hand studien vil vi finne ut av dette. Artrose angriper flere strukturer i leddet, og med ny billeddiagnostikk vil vi finne ut mer om hvilke strukturer (for eksempel brusk, ben og leddbetennelse) og hvordan, samt i hvilken grad disse strukturene bidrar til hvilken type smerte.

I studien skal 300 personer med håndartrose undersøkes av revmatolog og medisinstudenter på Diakonhjemmet sykehus i løpet av det neste året. Pasientene skal gjennom en klinisk undersøkelse av hendene og andre ledd, og det blir tatt røntgen, CT, ultralyd og MR. Smertetestingen og en ny type billeddiagnostikk ved navn Xiralite er blant de mest nyskapende aspektene ved studien. Man vil også få mål på fysisk form og stress.

Gode smertemålinger

Ved å aktivt fremprovosere smerte gjennom smertetesting som er helt lik for alle pasientene vil vi se på hvorvidt det skjer endringer i nervesystemet hos personer med håndartrose som kan forsterke smertene. Ved samtidig å se på sammenhenger til funn på de ulike billedmodalitetene (som røntgen, MR osv) kan man lære mer om hvilke leddforandringer som faktisk gir smerte. For eksempel gir Xiralite et øyeblikksbilde av graden av leddbetennelse, og kanskje er denne nye billeddiagnostikken bedre egnet enn våre ”gamle” metoder som røntgen eller ultralyd i å forklare artrosesmerter? Xiralite er faktisk så nytt at det aldri tidligere har vært testet på et så stort utvalg av personer med håndartrose! En liten tysk studie på 23 pasienter med håndartrose viste at leddbetennelse var vanlig ved håndartrose, og de fant forskjeller mellom personer med håndartrose og leddgikt. Det er mye forskning som gjenstår for å finne ut hvilken nytte denne nye maskinen kan ha. Mer om dette kommer i eget innlegg, for det er faktisk superspennende!

Likevel kan det jo også være slik at noen har mer smerte helt uavhengig av hvor ille leddene er skadet av artrose. Så for å finne andre faktorer som kan forklare sterke artrosesmerter vil vi selvfølgelig også måle en rekke andre faktorer som mental og fysisk helse.

Nå gleder vi oss veldig til å komme i gang med testingen og treffe deltakerne. Vi lover å komme med noen oppdateringer underveis  :)  Ønsk oss lykke til det kommende året, det trenger vi!

20. april 2016,

Karin Magnusson (prosjektkoordinator)

Ida K. Haugen (prosjektleder)

Posted on April 20, 2016 .
Subscribe to Forskerlivet! by Email

Stive og vonde fingre? Her er øvelsene for deg

Gjør det vondt å vri opp kluten eller å sku opp lokk? Er det vanskelig å kneppe knapper? Har du mistet styrken i hendene? Da er det mulig at du har håndartrose - en svært vanlig, kronisk leddsykdom. Det finnes ennå ingen kur for dette, men riktig trening kan redusere smertene, bedre funksjonen og forebygge at fingrene blir stivere. I programmet under finner du 5 anbefalte øvelser.

Svært mange av oss har, eller vil få, artrose (tidligere kalt slitasjegikt) i fingerledd og tommelens rotledd. Dette kan kjennetegnes med gradvis økende stivhet og smerter. Det er også vanlig med hevelser i fingrenes midt- og ytterledd. Etter en tid kan det utvikles ”kuler”, såkalte benpåleiringer, i de samme leddene. Mange opplever at de får dårligere håndfunksjon og blir svakere.

Hvorfor trene?

Trening som styrker musklene og vedlikeholder bevegeligheten, kan motvirke disse plagene og bidra til at du lever bedre med din håndartrose. Det å bevege og bruke leddene bedrer ernæringen av brusken og styrker leddene. I to store forskningsstudier har vi testet ut et øvelsesprogram ved håndartrose (studie 1, studie 2). Resultatene viste at deltakerne som utførte programmet tre ganger i uken i tre måneder, fikk mindre smerter, økt styrke og bedre funksjon i dagligdagse gjøremål.

Hvordan trene?

Start med en oppvarming av hendene, f.eks krumme og strekke fingrene, massere inn en håndkrem eller evt. varme  hendene i varmt vann. Hver øvelse utføres 8 – 10 ganger. Til øvelse nr. 3 kan man bruke vanlige husholdningsstrikker. Klemme-ballen i øvelse nr. 4 finnes å få kjøpt i ulike størrelser og hardhet (motstand) på apotek eller nettbutikker.

Det er viktig at du har moderat til høy intensitet på styrkeøvelsene, dvs du må ta i ordentlig, hvis du skal bli sterkere. Du bør trene 3 ganger pr uke i 3 måneder for å oppnå en framgang. Dersom du er fornøyd med framgangen etter 3 måneder, kan nivået vedlikeholdes ved å gjøre øvelsene 1 til 2 ganger pr. uke. Hvis du vil bli enda sterkere, fortsetter du å gjøre øvelsene 3 ganger pr uke en stund til, og skifter til en klemme-ball som er hardere og evt. en tykkere strikk til øvelse nr.3.

Smerter

Det er ikke uvanlig at det verker litt etterpå, særlig de første gangene. Dette vil normalt gi seg når ledd og muskler blir mykere og sterkere. Dersom smertene fortsetter å øke, har du trolig trent for hardt og bør ta i litt mindre når du trener. Det er ikke farlig å få økte smerter under eller rett etter trening, men smertene bør være tilbake til utgangspunktet innen ett døgn. Er du svært mye plaget av smerter og hevelser, kan du kontakte helsepersonell (lege, fysioterapeut eller ergoterapeut) som kan gi hjelp og veiledning. 

artrose trening hånd øvelser www.forskerlivet.no 

Lykke til med treningen!

11. januar 2016, Nina Østerås og Ingvild Kjeken

Posted on January 11, 2016 .
Subscribe to Forskerlivet! by Email

Håndartrose, smerter og overvekt – sammenhenger og mulige forklaringsmekanismer

Slik kan tittelen på doktorgradsavhandlingen som jeg forsvarte fredag 20. mars oversettes. Du kan lese en sammenfatning av avhandlingen på UIOs sider, eller se film der jeg oppsummerer forskningen min i et tre minutters klipp laget av Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering.

Fra venstre: Veiledere Ida Kristin Haugen og Kåre Birger Hagen og meg før disputasen. www.forskerlivet.no

Fra venstre: Veiledere Ida Kristin Haugen og Kåre Birger Hagen og meg før disputasen. www.forskerlivet.no

På sidene til Diakonhjemmet sykehus ligger en nyhetssak om dagen. På morgenen avholdt jeg prøveforelesning med oppgitt tema ”Secondary data analysis -  a brief overview”. Dette temaet hadde jeg da hatt to uker på meg til å forberede et 45 min foredrag om. Sekundære dataanalyser handler om å re-analysere data som er samlet inn for å besvare et annet forskningsspørsmål enn det dataene primært var samlet inn for å besvare. 

Alle mine studier som inngikk i avhandlingen var sekundære dataanalyser, som ofte er mindre tid- og kostnadskrevende enn primære analyser. Samtidig har de en høyere risiko for systematiske feil som gjør at det kan være vanskeligere å si at en risikofaktor forårsaker sykdom. Derav undertittelen på avhandlingen min ”sammenhenger og mulige forklaringsmekanismer". Mange av opponentenes spørsmål og kommentarer dreide seg også om hvorvidt vi har et tilstrekkelig sterkt forskningsdesign, har brukt såpass pålitelige målemetoder og hvorvidt vi har brukt de mest optimale analysemetodene til å si at det stemmer at overvekt ikke forårsaker håndartrose, og hvorvidt det stemmer at diabetes gir mer smerter ved håndartrose. 

Avhandlingen! www.forskerlivet.no

Avhandlingen! www.forskerlivet.no

I mitt tilfelle tilsier konsistente funn på tvers av design og målemetoder i tre forskjellige studier at det er lite sannsynlig at overvekt i godt voksen alder er forbundet med mer håndartrose. Likevel kan en skjev seleksjon inn i studiene, konfounding og målefeil ha påvirket disse resultatene. Hovedfunnene (dvs. tidlig kroppsvekts betydning, og betydningen av diabetes for smerter) bør derfor undersøkes nærmere og mer detaljert i fremtidige observasjons- og intervensjonsstudier. 

Det gikk ganske fint å forsvare seg, og i det store og det hele er jeg fornøyd med både prøveforelesningen og disputasen. Det ble også en fin middag og fest med opponentene, veiledere, kolleger, venner og familie på kvelden. Med denne dagen er doktorgraden, og dermed forskerkompetansen i boks, og nå på vårparten jobber vi videre med flere nye prosjekter som springer ut av funnene. Jeg kanskje kan skrive om dem etterhvert. Men først er jeg på ferie et par uker etter ekstremt mye jobb den siste tida. Først med gode løpervenner på Tenerife, så hjem til skareføre på Femund i påsken. 

Ta gjerne kontakt dersom du vil vite mer om hva vi fant, eller ønsker et eksemplar av avhandlingen :)

25. mars 2015, Karin Magnusson



Posted on March 25, 2015 .
Subscribe to Forskerlivet! by Email