Posts tagged #hjerte-/karsykdom

Skuddårsdag for hjertet og hjernen!

hjerteflimmer, atrieflimmer, artrose, helse, smerte, fysisk aktivitet, use it or loose it, trening, www.forskerlivet.no

Vi har i år 366 dager, og hva kan DU gjøre på den ekstra dagen? Sjekke hjerterytmen!

Atrieflimmer, også kjent som hjerteflimmer eller bare flimmer, er den vanligste hjertesykdommen vi har i Norge. Hjerteflimmer regnes som en av folkesykdommene, og har økende sykdomsforekomst med økende alder. I Norge har ca. 90 000 diagnosen, men man tror at ytterligere 50 000 går rundt med hjerteflimmer uten å vite det. Hjerteflimmer gir uregelmessig puls, så kjenn etter hvordan din puls er nå.

Hva er hjerteflimmer?

Et normalt hjerte består av 2 forkamre og 2 hovedkamre. Oksygenrikt blod fra lungene strømmer inn i hjertets forkamre, som trekker seg sammen og tømmes inn i hovedkamrene. Fra hovedkamrene pumpes blodet ut og forsyner kroppens organer. For at denne prosessen skal fungere effektivt, trekker forkamrene og deretter hovedkamrene seg synkront sammen. Ved hjerteflimmer er denne synkrone prosessen ødelagt. Forkamrene står nærmest bare og skjelver/flimrer. Dette medfører dårligere blodfylling fra forkamre til hovedkamrene, hjertet jobber ikke like effektivt, og man får en uregelmessig hjerterytme.

Hvem får hjerteflimmer?

Både hjertefriske og hjertesyke kan få hjerteflimmer, gamle som unge. Vanligst er en person over 65 år med flere risikofaktorer som høyt blodtrykk, arv, hjertesvikt, hjerteinfarkt, overvekt og diabetes. Forskning har også vist at utholdenhetstrening over mange år utgjør en risiko, og har du enda ikke lest om Birkebeinerstudien av Marius Myrstad, bør du gjøre det her. Fysisk aktivitet er uansett bra for helsen vår, da fordelene klart oppveier for ulempene! 

Kan jeg ha hjerteflimmer?

Ja! Det er fullt mulig å ha hjerteflimmer uten å vite det, da man kan være helt symptomfri.

De vanligste plagene er hjertebank, svimmelhet, redusert yteevne, tungpustethet, og uregelmessig hjerterytme som kan komme i anfall. Symptomene på hjerteflimmer er derimot uspesifikke, det vil si at en kan ha disse plagene også uten å ha hjerteflimmer. Mange av oss har vel kjent på hjertebank fra tid til annen.

Diagnosen hjerteflimmer stilles med elektrokardiogram (EKG), et enkelt diagnostisk verktøy som registrer de elektriske impulsene som sendes igjennom hjertet. Undersøkelsen kan gjennomføres hos din fastlege, og tar bare noen få sekunder. Utfordringen er at hjerteflimmer kan komme og gå, slik at et normalt EKG ikke kan utelukke tilstanden. Ved mistanke eller ved symptomer må undersøkelsen gjentas. For de fleste holder det kanskje med en gang hvert skuddår? 

Det foregår nå en spennende studie utgående fra Akershus hjerteundersøkelsen 1950 (ACE 1950) studien på Bærum Sykehus, der man forsøker å lete etter hjerteflimmer hos en utvalgt gruppe av personer født i 1950 i Akershus. Dette vil kunne gi viktig kunnskap om vi burde innføre screening for hjerteflimmer i Norge. Du kan lese mer om ACE1950 her.

Er hjerteflimmer farlig?

Både ja og nei. Hjerteflimmer i seg selv er ikke farlig, men hjerteflimmer er en risikofaktor for noen potensielt farlige tilstander.

Hjerteflimmer er forbundet med økt risiko for å utvikle hjertesvikt. I tillegg har blodet lettere for å leire seg, koagulere, hos personer med hjerteflimmer. Årsaken til dette vet vi ikke helt sikkert, men det gir en økt risiko for blodpropp, da særlig til hjernen. Vi vil gjerne minne alle på Symptomer på hjerneslag

Hvis man får diagnosen hjerteflimmer kan det være aktuelt med blodfortynnende medisin. Det vil redusere risikoen for hjerneslag. I Norge rammes ca. 15 000 av hjerneslag hvert år, hvorav ca. 1/3 skyldes hjerteflimmer. Teoretisk kan det være mulig å forhindre mange hjerneslag hvert år i Norge, hvis vi finner og behandler alle med hjerteflimmer.

Behandling ved hjerteflimmer?

Det er to ulike prinsipper ved behandling av hjerteflimmer. Man kan forsøke å gjenopprette regelmessig hjerterytme ved hjelp av medikamenter eller ved ablasjonsbehandling. Ved ablasjon går man inn og brenner bort områder i hjertet som starter flimmeren. Den andre muligheten er å godta den uregelmessige hjerterytmen, men lindre eller fjerne symptomene ved hjelp av medisiner.

Ingen av disse tiltakene fjerner risikoen for blodpropp. Skulle en i tillegg ha andre tilleggsfaktorer som øker risikoen for blodpropp, slik som høy alder, høyt blodtrykk, hjertesvikt, diabetes, eller tidligere gjennomgått hjerneslag, vil en vurdere blodfortynnende behandling for å beskytte mot blodpropp ved hjerteflimmer. Vil du vite mer kan du gå inn på atrieflimmer.no , se også tidligere blogginnlegg på #hjerte-/karsykdom og #Birken.  

Ha en fin skuddårsdag. Dagen kan også brukes til litt trening, eller ta deg en tur på besøk til en du er glad i!

What`s good for your heart, is good for your brain! 

26. februar 2016, 

Håkon Ihle-Hansen, Guri Hagberg, Marie Ursin, Hege Ihle-Hansen

   

Posted on February 26, 2016 .
Subscribe to Forskerlivet! by Email

Vasaloppet 2015

-Starten-019.jpg

Vasaloppet er verdens største skirenn. For profesjonelle langløpere er dette «uoffisielt verdensmesterskap» i lange løp. For drøyt 15 000 mosjonister er det den ultimate utfordringen: Med sine 90 kilometer er Vasaloppet et av verdens aller lengste og hardeste skirenn. Både Karin og Marius står på startstreken når årets utgave går av stabelen 8.mars. Den kommende uka kommer bloggen vår til å handle om Vasaloppet. 

På et jorde i Berga i By i Sälen, søndag morgen klokka 07.59: Det siste minuttet før startskuddet går er magisk. Spenningen stiger, stillheten senker seg, bare duren fra tv-stasjonenes helikoptre høres over hodene på konsentrerte og nervøse skiløpere. Så smeller det...Og her er det ingen puljestart, Kong Salomon og Jørgen Hattemaker starter på likt. Ett startskudd, så begynner den enorme folkemasse å bevege seg.

Vasaloppet ble arrangert første gang i 1922. Løpet arrangeres til minne om Gustav Vasa’s flukt fra danskekongens tropper under Kalmarunionen i januar 1521. Gustav, som i lengre tid hadde opponert mot kong Christian II, hadde sittet fengslet i København, men klarte å unnslippe fangenskapet. Han flyktet nordover, gjennom Dalarna, fra Mora til Sälen. I Sälen ble Gustav tatt igjen av to skiløpere fra Mora, som fortalte at befolkningen i Mora ønsket at han skulle lede et opprør mot kongen. To år senere, i 1523, ble Kalmarunioen oppløst, og Gustav Vasa ble kronet til konge av Sverige. 

Etter at de første 5 kilometerne og løpets lengste sammenhengende stigning er unnagjort, venter uendelige myrer med staking, staking og atter staking. Allerede her ut på myrene, før de første drikkestasjonene i Smågan og Mångsbodarna, er det masse folk langs løypa. Helikopteret som følger tetgruppa forsvinner stadig lengre unna og minner de nest beste på forskjellen mellom proff og amatør.

I 2003 publiserte svenske forskere de første resultatene fra en stor studie av deltakere i Vasaloppet. Mer enn 24 000 kvinner og 49 000 menn som hadde deltatt i rennet i perioden 1989 -1998 ble inkludert i studien og fulgt opp fram til utgangen av 1999. Sammenlignet med den svenske befolkningen, hadde deltakerne i Vasaloppet mindre enn 50% risiko for død i oppfølgingsperioden (Standard mortalitetsrate 0.48). Vasaløperne hadde lavere risiko enn forventet for død forårsaket av både kreft, hjerte- og karsykdom, skader og forgiftninger. 

Hvis føret er godt, går de første milene lett. Skiltene som teller ned antall kilometer til mål forsvinner ett etter ett, i stort tempo. Risbergbakkene etter 3 mil er lange, men slake for oss nordmenn som er vant til fjell og fiskebein. Ved passering Evertsberg er man halvveis og fortsatt ved godt mot. Men så, i det man nærmer seg Oxberg etter 62 kilometer, kommer trøttheten snikende. Eller brått, som et slag i mellomgulvet. I Lundbäcksbakkene er det tøft også for de beste, og flere Vasalopp har blitt avgjort akkurat her.

Resultatet av en annen Vasalopp-studie publisert i 2007 indikerer at 90 kilometers blodslit kan være for mye for noen. Blant nesten 700 000 deltakere i Vasaloppet i perioden 1970-2005, var det 13 dødsfall under selve Vasaloppet. Nesten alle dødsfallene skyldtes hjertesykdom. Forskerne konkluderte med at selv om deltakelse er forbundet med en risiko for plutselig hjertedød, oppveies denne risikoen med god marging av de positive effektene trening har på helsa og på den totale dødeligheten.

Fortsettelse følger! Mer om de siste milene til mål i Mora og Vasaløperes helse kan du lese i neste blogginnlegg, som kommer senere i uka.

Posted on March 2, 2015 .
Subscribe to Forskerlivet! by Email

Lær mer om hjertet

Marius Myrstad holdt foredrag om utholdenhetstrening og hjerteflimmer. Foto: Silje Halvorsen, www.forskerlivet.no

Marius Myrstad holdt foredrag om utholdenhetstrening og hjerteflimmer. Foto: Silje Halvorsen, www.forskerlivet.no

Marius Myrstad var i går en av fire leger fra Medisinsk avdeling på Diakonhjemmet sykehus som holdt foredrag på Diakonhjemmet sykehus' jubileumsseminar om hjertet. Foredragene handlet blant annet om hjertets fysiologi og hvordan du kan lære deg å skille på "farlige" og "ufarlige" brystsmerter. 

Tittelen på Marius' foredrag var "Kan utholdenhetstrening øke risikoen for hjerteflimmer?" Hovedbudskapet var at for de aller fleste fremmøte kan fysisk aktivitet og trening bidra til å reduserer risikoen for både hjerteflimmer, andre hjertesykdommer og en rekke andre hjertesykdommer. Men hos noen av de aller mest aktive, ser langvarig utholdenhetstrening ut til å kunne være årsak til flimmer.

Godt oppmøte på seminaret på Diakonhjemmet sykehus den 24. februar 2015. Foto: Silje Halvorsen, www.forskerlivet.no

Godt oppmøte på seminaret på Diakonhjemmet sykehus den 24. februar 2015. Foto: Silje Halvorsen, www.forskerlivet.no

Legene Leif Erik Vinge, Marit Aarønæs og Erik Øie tok videre opp at tungpust kan skyldes hjertesykdom, diskuterte hvor alvorlig man skal ta forskjellige typer brystsmerter og presenterte hvilke årsaker vi har for forstyrret hjerterytme. Det var svært godt oppmøte på seminaret, og powerpoint-presentasjonene av de fire legene, og mer om hva de snakket om kan du lese på hjemmesidene til Diakonhjemmet sykehus. 

Diakonhjemmet sykehus vil arrangere flere seminarer i 2015, og vi som er opptatt av muskel- og skjelettplager ser naturligvis særlig frem til seminaret den 14. september med tittelen  «Langt bedre liv for mennesker med revmatiske sykdommer. Hva er de viktigste fremskrittene?» Dette er åpent for alle, og du kan få et unikt innblikk i den siste forskningen på området. 

God og viktig forskningsformidling!

25. februar 2015, Karin Magnusson

Posted on February 25, 2015 .
Subscribe to Forskerlivet! by Email