Posts tagged #kommunikasjon

Julegavetips: Hard pakke til folk flest

Boka "God helse - hva du selv kan gjøre" er et godt julegavetips. www.forskerlivet.no

Boka "God helse - hva du selv kan gjøre" er et godt julegavetips. www.forskerlivet.no

Hvis du ikke har alle julegavene i boks ennå, kan kanskje denne boka være et bra tips: I ”God helse – hva du selv kan gjøre” gir eksperter på sine fagfelt gode råd om hvordan du kan forebygge sykdom og legge til rette for god helse, men også hvordan du kan leve best mulig med sykdom.

I hoveddelen av boka ”God helse – hva du selv kan gjøre” beskrives alle de viktigste ”folkesykdommene” som hjertesykdom og høyt blodtrykk, sukkersyke, kreft, muskel- og skjelettplager og hjernesykdommer som demens og hjerneslag i egne kapitler. Disse kapitlene tar for seg hvordan sykdommene kan forebygges og behandles, og hvordan man best mulig kan leve med sykdommen dersom man har fått den. Mye av dette handler om hva man selv kan gjøre for helsa gjennom livsstil.

”God helse – hva du selv kan gjøre” er skrevet av helsepersonell og forskere innenfor ulike deler av medisinen. Forfatterne har lagt vekt på å gi nøytral informasjon og har ønsket at boken skal være en motvekt til tabloide livsstilsråd i media. Den er altså fri for trender som lav-karbo-diett og ”lettvinte” slankekurer og er viktig forskninskommunikasjon. Den er skrevet på et folkelig og forståelig språk, og mange bilder og illustrasjoner gjør den lett å lese. Boka kan leses fra perm til perm eller brukes som oppslagsverk, av folk flest i alle aldersgrupper.

Anette Hylen Ranhoff, som er professor i geriatri og overlege ved medisinsk avdeling på Diakonhjemmet, har vært redaktør for boka. Boka kan kjøpes via forlagets hjemmeside.

11. desember 2014, Marius Myrstad

Posted on December 11, 2014 .
Subscribe to Forskerlivet! by Email

Hva synes du det hadde vært interessant å forske på? Del 2

I blogginnlegget 12. oktober spurte jeg hva du synes det skulle være interessant å forske på. Denne uka ble det delt av Norsk revmatikerforbund, og jeg fikk masse herlige kommentarer tilbake, både på bloggen selv (les her), og på Revmatikerforbundets facebook-side (les her)! Det har vært veldig interessant å lese kommentarene, og jeg mener slik kommunikasjon kan gi en ny, helt unik mulighet til å styre forskningen i riktig retning. 

I studiene jeg jobber med har vi fulgt en gruppe personer over tid, og samlet inn store mengder data. Disse dataene kan man da analysere på veldig mange forskjellige måter. Valgene vi må ta handler altså både for eksempel om hvilke variabler en velger å se på (hvilke er mest klinisk relevante? Hvilke kan forstyrre det vi ønsker å se på? Hva må vi ta hensyn til? etc) og hvilke design og analysemetoder vi velger (med hvilke metoder vil vi utnytte styrkene i datamaterialet på beste måte? Med hvilke metoder besvarer vi hvilke forskningsspørsmål? etc).

Ut fra kommentarene deres, og ut fra hvilke temaer jeg selv har mulighet til å forske på ut fra tilgjengelige data, synes jeg å lese at mer kunnskap om fibromyalgi er særlig etterspurt, og jeg leste også noen kommentarer om polyartrose (artrose i flere ledd). Jeg tenkte høre litt videre hva dere tenker vi bør fokusere på innen disse områdene.  

Ta studien jeg holder på med nå som eksempel, om utbredte smerter. Artrose er interessant mtp utbredte smerter, men for enkelhetens skyld tar vi det senere en gang. Vi har fire målinger av smerte i løpet av en 20-års periode. Smerte er målt med noe som heter Standardized Nordic Questionnaire i 1990, 1994, 2004 og 2010 på ca 1500 personer i et representativt utvalg av befolkningen i Ullensaker kommune. Her kan vi se på smerte i 10 kroppsdeler som vist på dette bildet (dette var det som sammen med mange andre spørsmål ble sendt ut til deltakerne):

I tillegg har vi andre mål på smerteintensitet, varighet m.m. ved noen måletidspunkter. Fibromyalgi kjennetegnes jo særlig av smerte i flere kroppsdeler. Selv om vi ikke har spesifikk informasjon om andre fibromyalgi-symptomer slik American College of Rheumatology krever for å stille diagnosen vil det være viktig å se på årsaker til at smerter oppstår i en generell befolkning, slik at vi senere kan studere de som har intense og svært utbredte smerter. Der er jeg nå i min studie. Smerte er jo et subjektivt, vanskelig målbart fenomen, men i forskningen forsøker vi likevel å måle det for at vi skal bli noe klokere.

Hvis du er pasient eller møter disse pasientene i klinikken, hvordan mener du vi skal definere smerter når vi har data fra ovenstående skjema? Er grad av utbredthet viktig, for eksempel antall smertefulle punkter, eller er smerteintensitet viktigere? Hvorfor bør man bruke smerter siste år, og hvorfor bør man bruke smerter siste uke? Eller kanskje vi skal se på funksjonsnedsettende smerter? Hva med å se på ulike smerteforløp? 

Til nå i denne studien har jeg sett på nyoppståtte smerter i mer enn 2 kroppsdeler som fører til at man ikke har kunnet utføre sitt daglige arbeid i eller utenfor hjemmet pga disse plagene de siste 12 måneder. Vi har da summert opp alle kroppsdelene i kolonne 2 på bildet og fått en skala fra 0 til 10 smertefulle kroppsdeler, og så delt inn alle deltakerne i to grupper: de som har 0-1 smertefull kroppsdel som leder til funksjonsnedsettende smerter siste år, og de som har 2 eller flere smertefullekroppsdeler som leder til funksjonsnedsettende smerter siste år.

Det er til nå ganske spennende funn i denne studien med denne smertedefinisjonen, som jeg skal presentere på Norsk epidemiologiforenings konferanse i Trondheim på onsdag. Der vil jeg få innspill på hvilke analysemetoder jeg bør bruke i videre analyser, når jeg lager vitenskapelig artikkel av det. Men så spørs det om jeg ser på smerte på riktig måte da. Med engasjementet som viste seg sist, kanskje jeg til og med kan få innspill på dette, og hvilke mulige årsaker til smerte vi bør fokusere på fra dere blogglesere! Hvem vet, kanskje jeg kan endre definisjonen på smerte i denne studien, og kanskje vi har målt nettopp den årsaken du mener vi skal fokusere på, eller noe lignende som kan brukes som en erstatter i analysen? Skriv gjerne hva du tenker i kommentarfelt :) Ha en fin søndag!

Posted on October 26, 2014 .
Subscribe to Forskerlivet! by Email

Hva synes du det hadde vært interessant å forske på?

I helga ble jeg slått av en på krykker på 5km i Nøklevann Rundt. Hvilken fart han hadde, jeg trodde jeg hadde lagt han bak meg i løpet av de første 500 meterne, og at jeg aldri skulle se han mer, men den gang ei. Da det var 500m igjen til mål kom han jammen meg hoppende forbi i full fart på krykkene sine. Imponerende, han må ha kommet seg under 20 blank! Jeg tror det er svært få i verden som løper under 20 blank på 5km krykker.

Ellers er det ny uke, og kun kontordager på programmet! Fint å kunne bruke 24/7 på avhandlingen. Gøy er vel noe annet, det begynner å bli en skikkelig maraton i å få den ferdig nå. Er lei, vil starte med nye ting. Men tror jeg bare må sette litt motor på for å virkelig bli ferdig. Ellers er nok avhandlingen slik som kan bli liggende i evigheter. Egentlig savner jeg bare å ha en studie å jobbe med, jeg vil analysere! Synes det er det aller morsomste med forskningen, det er jo da vi faktisk får svar på det vi lurer på. 

Vi har mange nye ideer, og det er utrolig mye å ta tak i når jeg har levert. Det ligger masse data klare til bruk, både i Ullensaker-studien, Muskel- og skjelettplager i Ullensaker studien og i Oslo håndartrosekohorten.

Kanskje du har noen interessante forskningsideer når det gjelder artrose eller utbredte muskel- og skjelettsmerter? Kommenter gjerne under, kanskje det gir oss noen innspill på vinklinger eller hva vi skal fokusere på? Har du merket noe i klinikken du vil ha svar på, eller sliter du selv med muskel- og skjelettplager og lurer på noe som forskningen kan gi svar på?

Subscribe to Forskerlivet! by Email