Posts tagged #kongress

Helseregisterdata - en underutnyttet nordisk gullgruve?

Dersom du har benyttet deg av helsetjenester i det siste er sjansen stor for at du står registrert i ett eller flere helseregistre. Gjennom nordiske helseregisterdata sitter vi på enorme mengder helseopplysninger for omtrent hele den nordiske befolkningen, som gir en unik mulighet til å forstå årsaker til sykdom og helse som man ikke finner i andre land. Professor Jørn Olsen innledet den nordiske epidemiologikonferansen Nordic Epi som ble avholdt i Oslo 21.-23. september med å vise til at vi har et historisk viktig ansvar å forvalte da vi gjennom nordisk registerforskning kan forutsi hva som vil skje med helsa vår i fremtiden. Sitat Olsen: "We have a historical mission to fulfill. Look to the north to look into the future".  Helseregisterforskning kan være avgjørende for å gi deg og befolkningen god helse og gode helsetjenester i fremtiden. Men da må forskere ha enkel tilgang til å studere dataene som ligger i registerne.

De nasjonale helseregisterne er basert på observasjon av eksisterende forløp og praksis, og kan ha utgangspunkt i behandlingen av en spesiell sykdom eller de inkluderer alle som benytter seg av spesielle helsetjenester. For eksempel har vi Norsk pasientregister, som inneholder helseopplysninger om alle personer som har fått behandling, eller som venter på behandling i spesialisthelsetjenesten. Vi har blant mange andre registre også et utmerket kreftregister, og i Norsk leddproteseregister registreres mer enn 95% av alle leddproteseoperasjoner i Norge. Tilsvarende registre finner man i både Sverige, Finland, Danmark og Island. Da registerne ofte har en svært god dekningsgrad er de svært verdifulle i epidemiologien, som er studien av årsaker til sykdom i befolkningen. I epidemiologien benytter vi oss ofte av observasjonelle studiedesign for å studere utviklingen av, og årsaker til sykdom over tid.

Den Nordiske gullgruven ligger ikke nødvendigvis i hvert enkelt register, men i muligheten vi har til å koble de ulike registrene på personnummer, og til å slå sammen data fra flere nordiske registre til å utgjøre en kjempedatabase for å studere spesifikke sykdommer. Svært få land i verden har slike muligheter. Et eksempel på sammenslåtte nordiske data er the Nordic Twin Study of Cancer. På kongressen ble arveligheten for brystkreft presentert basert på sammenslåtte tvillingregisterdata fra både Norge, Sverige, Danmark og Finland. Registerdataene er verdifulle i et globalt perspektiv fordi man unngår problemer relatert til å studere små utvalg av selekterte grupper. Ofte kan jo de som trofast velger å være med i en studie over lengre tid være annerledes enn de som ikke ønsker å være med, og dette påvirker resultatene forskningen gir. Helseregisterne er også verdifulle fordi de som regel er basert på gode målemetoder og den faktiske virkeligheten - man unngår bruk av ofte upålitelige spørreskjemadata som man ofte forsøker å "fange" virkeligheten med i mindre populasjonsbaserte studier. Problemer relatert til seleksjon og andre feilkilder i bruk av eksisterende data tok jeg grundig opp i prøveforelesningen min som ble avholdt før disputasen den 20. mars i år (se film av hele forelesningen her)

Selv om vi sitter på unike muligheter for å studere folkehelse i Norden kan det å få tilgang til å koble og bruke registerdataene være utfordrende, og kan gjøre at forskere kan gi opp forskningsideen sin nesten før de har begynt. Dette kan særlig gjelde når registerkoblingene går på tvers av landegrenser. Camilla Stoltenberg, direktør på Folkehelseinstituttet sa i sitt foredrag på Nordic Epi-kongressen at myndighetene kan være engstelig for at registerdataene misbrukes, kommer i feil hender og at personvernet ikke ivaretas. En slik bekymring kan bunne i at mange aktører har kommersielle interesser i persondata. Det kan også bunne i en generelt liten innsikt i formålet med forskning samt liten innsikt i metoder for databehandling i forskningen. Dermed oppstår det som for forskere kan være unødvendige barrierer for å anvende registerdataene til forskning, og prosessen det er å skaffe nødvendige tillatelser kan bli mer krevende enn nødvendig. Dette selv om forskningsprosjektet vil bidra med unik ny kunnskap og i tillegg være svært kostnadseffektivt.

Stoltenberg var klar på at flere forskere må ut og formidle om den nordiske gullgruven og vise frem hvordan vi behandler registerdataene (i de ulike landene) slik at vi enklere får tilgang til å koble registerne med hverandre. Et viktig aspekt i dette er å vise frem at forskere i motsetning til mange andre aktører kun har interesser i den samlede, og avidentifiserte datamengden som helhet, da det kun er denne som kan gi svar på viktige folkehelseutfordringer. Identifiserbare data på personnivå er slett ikke interessante fordi de ikke bidrar med ny kunnskap. Dette i seg selv er et glimrende utgangspunkt for å sikre en god oppbevaring og behandling av data samt for å ivareta personvernet i forskningen. Da helseregisterdataene kan utgjøre meget sterke forskningsdesign kan man sammenfatningsvis, og som en liten konklusjon av kongressen si at samfunnet er tjent med at barrierene for bruk i forskning bygges ned heller enn opp slik at registernes potensiale utnyttes og at ny kunnskap kommer både deg og folkehelsen tilgode. 

27. september 2015, Karin Magnusson


Posted on September 27, 2015 .
Subscribe to Forskerlivet! by Email

”Training programmes must be more fun!”

Er gamification fitness det nye? Mange foredrag å velge i på EULAR-kongressen. Vi sammenfatter det nyeste innen muskel- og skjelettplager og fysisk aktivitet. www.forskerlivet.no

Er gamification fitness det nye? Mange foredrag å velge i på EULAR-kongressen. Vi sammenfatter det nyeste innen muskel- og skjelettplager og fysisk aktivitet. www.forskerlivet.no

Vi må gjøre treningsprogrammer morsommere, sa den amerikanske fysioterapeuten og professoren Maura Iversens på årets internasjonale revmatologi kongress (EULAR: European League Against Rheumatism). Kongressen ble holdt i Roma 10.-13. juni, og samlet 16.000 deltakere fra hele verden til 4 dager med tettpakket program. Iversen utfordret med dette fysioterapeuter til å være mer kreative i utformingen av treningsprogrammer. Svært mange av de som starter å følge et treningsprogram, faller fra etter en stund fordi de synes det er kjedelig....

Utsagnet fra den amerikanske foreleseren kom i sesjonen ”Innovations in healthcare – can you Google it?” Iversen holdt foredrag om hvordan de ved hennes lærested utnytter moderne teknologi og programvare til å ”fenge” medisin- og helsefagstudentene i undervisningen. De bruker blant annet web-baserte læringsplattformer, teknologi som muliggjør at studentene kan gi respons, googlebriller, databaserte simuleringer og datastyrte ”pasient-dokker”. 

I sesjonen ”Fit to fight rheumatic and musculoskeletal diseases – how much exercise is beneficial and safe?”. Understreket fysioterapeut og professor Hanne Dagfinrud at for å oppnå fysiologiske effekter (økt muskelstyrke, bedret kondisjon og evt. betennelsesdempende effekt), er det nødvendig med høy intensitet under treningen. Dette ble fulgt opp av førsteamanuensis Helene Alexanderson (Karolinska Institutet) som påpekte at studier viser at type revmatisk sykdom ikke avgjør doseringen av treningen – det er eventuelle tillegssykdommer som bør være retningsgivende.  

Personer med revmatisk sykdom bør altså trene høyintensivt, og helsepersonnell bør legge til rette for å gjøre treningen morsom. Paradoksalt nok viser en gjennomgang av forskningsstudier at treningsprogrammer med høy intensitet, eller som kombinerer mange ulike typer trening, har det høyeste frafallet av deltakere. Så.... hvordan kan vi få pasienter (og andre) til å trene og være fysisk aktive – og aller helst med høy intensitet? Dette finnes det dessverre ingen fasit på, men under presentasjonene på EULAR kongressen ble noen muligheter nevnt.

Fem viktige pådrivere for å fortsette med fysisk aktivitet:

  • Venner, musikk, utfordringer, det å være utendørs, og det å hjelpe andre
  • ”Wearables”: utstyr som festes på kroppen (f.eks skritteller) eller som er innebygget i armbånd/klokke/smarttelefoner som måler mange ulike parametre knyttet til fysisk aktivitet
  • Treningsapp’er: det finnes et stort utvalg som måler treningsaktivitetet og kan være en motiverende faktor, mulighet til å få påminnelser og belønninger (positiv feedback)
  • Gamification fitness app’er: man konkurerer mot seg selv eller andre, gir hverandre treningsutfordringer
  • Treningsspill (f.eks Nintendo Wii, Play Station, Kinetec ol): kan motivere store og små, men vær oppmerksom på at mange av spillene gir deg inntrykk at du har trent med høy intensitet, mens du egentlig har trent med moderat til lav intensitet

God (høy-intensiv) trening!

25. juni 2015, Nina Østerås

Posted on June 25, 2015 .
Subscribe to Forskerlivet! by Email

World Congress on Osteoarthritis - et sammendrag

OARSI kongressen ble avholdt i Seattle i USA 30.4 - 3.5/2015. Det var travle dager, men det ble likevel litt tid til sightseeing. Dette bildet er tatt fra Columbia Center som er det høyeste tårnet i Seattle. www.forskerlivet.no

OARSI kongressen ble avholdt i Seattle i USA 30.4 - 3.5/2015. Det var travle dager, men det ble likevel litt tid til sightseeing. Dette bildet er tatt fra Columbia Center som er det høyeste tårnet i Seattle. www.forskerlivet.no

Hvorfor tror du du har artrose? Hva kan vi gjøre for at færre får det, eller for at konsekvensene av det blir færre? Slike spørsmål, og mange flere, var ca 2000 artroseforskere fra hele verden samlet i Seattle i fire dager for å belyse. Hvorfor kongresser bidrar til bedre kunnskap kan du lese om i forrige innlegg. Fra Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus var vi tre utsendte, og vi har sammenfattet hvor artroseforskningen står ut fra vår forskningsinteresse som er håndartrose og risikofaktorer for artrose.

For at vi skal kunne studere artrose og forebygge verre sykdomsforløp er det svært viktig å oppdage det tidlig, og vi fulgte derfor nøye med på forskningen som er gjort på billeddiagnostikk. Det er tydelig at ultralyd er en modalitet med økende interesse, men som det enda ikke er gjort mye forskning på. Faktisk er Norge og Diakonhjemmet Sykehus blant de fremste i verden på nettopp dette, og vi får stadig ny kunnskap om ultralyd som et diagnostisk supplement til tradisjonell røntgen. Vi vet nå at ultralyd kan oppdage artrose på et tidligere tidspunkt enn røntgen, både fordi ultralyd kan visualisere leddbrusken direkte, og fordi ultralyd kan oppdage benete påleiringer (“osteofytter”) lettere enn røntgen. Dessuten har man med ultralyd vist at inflammasjon er hyppigere enn vi trodde ved artrose, og at disse leddene oftere forverres enn ledd uten inflammasjon. I fremtiden kan dette vise seg å være et mål for behandling.

Når det gjelder den nåværende forskningen på behandlingen av artrose, vil vi si at nytt av året var et større fokus på inaktivitet og stillesitting som risikofaktor, fremfor mangel på strukturert trening og fysisk aktivitet som kanskje var hovedfokus tidligere. Studier ble presentert hvor man har vist at "aktivitetspauser" fra langvarig stillesitting er forbundet med bedre funksjon og bedre forløp over tid uavhengig av trening. Det ble også diskutert hvor mye aktivitet som er optimalt for personer med artrose. Dette vil variere med alvorlighetsgraden av leddsykdommen. Ulike studier har derfor vist at 70 min/uke i moderat aktivitet som gange er optimalt, mens en ny studie viste at artrosepasienter kan løpe, uten verre progresjon eller verre smerter av artrosen. Totalt sett gir kongressen ytterligere bevis for at artrosepasienter bør drive fysisk aktivitet og minske stillesitting. 

Hele kongressens abstracter kan leses på http://www.oarsijournal.com/issue/S1063-4584(15)X0005-7 . Sammenfatningsvis var dette en lærerik kongress der vi ikke bare fikk høre siste nytt innen artroseforskning, vi ble også kjent med andre forskere med samme interesser, og fikk nye ideer, motivasjon og inspirasjon til nye forskningsprosjekter.

8. mai 2015, 

Karin Magnusson

Alexander Mathiessen

Ida Kristin Bos-Haugen

    Subscribe to Forskerlivet! by Email