Posts tagged #trening

Skuddårsdag for hjertet og hjernen!

hjerteflimmer, atrieflimmer, artrose, helse, smerte, fysisk aktivitet, use it or loose it, trening, www.forskerlivet.no

Vi har i år 366 dager, og hva kan DU gjøre på den ekstra dagen? Sjekke hjerterytmen!

Atrieflimmer, også kjent som hjerteflimmer eller bare flimmer, er den vanligste hjertesykdommen vi har i Norge. Hjerteflimmer regnes som en av folkesykdommene, og har økende sykdomsforekomst med økende alder. I Norge har ca. 90 000 diagnosen, men man tror at ytterligere 50 000 går rundt med hjerteflimmer uten å vite det. Hjerteflimmer gir uregelmessig puls, så kjenn etter hvordan din puls er nå.

Hva er hjerteflimmer?

Et normalt hjerte består av 2 forkamre og 2 hovedkamre. Oksygenrikt blod fra lungene strømmer inn i hjertets forkamre, som trekker seg sammen og tømmes inn i hovedkamrene. Fra hovedkamrene pumpes blodet ut og forsyner kroppens organer. For at denne prosessen skal fungere effektivt, trekker forkamrene og deretter hovedkamrene seg synkront sammen. Ved hjerteflimmer er denne synkrone prosessen ødelagt. Forkamrene står nærmest bare og skjelver/flimrer. Dette medfører dårligere blodfylling fra forkamre til hovedkamrene, hjertet jobber ikke like effektivt, og man får en uregelmessig hjerterytme.

Hvem får hjerteflimmer?

Både hjertefriske og hjertesyke kan få hjerteflimmer, gamle som unge. Vanligst er en person over 65 år med flere risikofaktorer som høyt blodtrykk, arv, hjertesvikt, hjerteinfarkt, overvekt og diabetes. Forskning har også vist at utholdenhetstrening over mange år utgjør en risiko, og har du enda ikke lest om Birkebeinerstudien av Marius Myrstad, bør du gjøre det her. Fysisk aktivitet er uansett bra for helsen vår, da fordelene klart oppveier for ulempene! 

Kan jeg ha hjerteflimmer?

Ja! Det er fullt mulig å ha hjerteflimmer uten å vite det, da man kan være helt symptomfri.

De vanligste plagene er hjertebank, svimmelhet, redusert yteevne, tungpustethet, og uregelmessig hjerterytme som kan komme i anfall. Symptomene på hjerteflimmer er derimot uspesifikke, det vil si at en kan ha disse plagene også uten å ha hjerteflimmer. Mange av oss har vel kjent på hjertebank fra tid til annen.

Diagnosen hjerteflimmer stilles med elektrokardiogram (EKG), et enkelt diagnostisk verktøy som registrer de elektriske impulsene som sendes igjennom hjertet. Undersøkelsen kan gjennomføres hos din fastlege, og tar bare noen få sekunder. Utfordringen er at hjerteflimmer kan komme og gå, slik at et normalt EKG ikke kan utelukke tilstanden. Ved mistanke eller ved symptomer må undersøkelsen gjentas. For de fleste holder det kanskje med en gang hvert skuddår? 

Det foregår nå en spennende studie utgående fra Akershus hjerteundersøkelsen 1950 (ACE 1950) studien på Bærum Sykehus, der man forsøker å lete etter hjerteflimmer hos en utvalgt gruppe av personer født i 1950 i Akershus. Dette vil kunne gi viktig kunnskap om vi burde innføre screening for hjerteflimmer i Norge. Du kan lese mer om ACE1950 her.

Er hjerteflimmer farlig?

Både ja og nei. Hjerteflimmer i seg selv er ikke farlig, men hjerteflimmer er en risikofaktor for noen potensielt farlige tilstander.

Hjerteflimmer er forbundet med økt risiko for å utvikle hjertesvikt. I tillegg har blodet lettere for å leire seg, koagulere, hos personer med hjerteflimmer. Årsaken til dette vet vi ikke helt sikkert, men det gir en økt risiko for blodpropp, da særlig til hjernen. Vi vil gjerne minne alle på Symptomer på hjerneslag

Hvis man får diagnosen hjerteflimmer kan det være aktuelt med blodfortynnende medisin. Det vil redusere risikoen for hjerneslag. I Norge rammes ca. 15 000 av hjerneslag hvert år, hvorav ca. 1/3 skyldes hjerteflimmer. Teoretisk kan det være mulig å forhindre mange hjerneslag hvert år i Norge, hvis vi finner og behandler alle med hjerteflimmer.

Behandling ved hjerteflimmer?

Det er to ulike prinsipper ved behandling av hjerteflimmer. Man kan forsøke å gjenopprette regelmessig hjerterytme ved hjelp av medikamenter eller ved ablasjonsbehandling. Ved ablasjon går man inn og brenner bort områder i hjertet som starter flimmeren. Den andre muligheten er å godta den uregelmessige hjerterytmen, men lindre eller fjerne symptomene ved hjelp av medisiner.

Ingen av disse tiltakene fjerner risikoen for blodpropp. Skulle en i tillegg ha andre tilleggsfaktorer som øker risikoen for blodpropp, slik som høy alder, høyt blodtrykk, hjertesvikt, diabetes, eller tidligere gjennomgått hjerneslag, vil en vurdere blodfortynnende behandling for å beskytte mot blodpropp ved hjerteflimmer. Vil du vite mer kan du gå inn på atrieflimmer.no , se også tidligere blogginnlegg på #hjerte-/karsykdom og #Birken.  

Ha en fin skuddårsdag. Dagen kan også brukes til litt trening, eller ta deg en tur på besøk til en du er glad i!

What`s good for your heart, is good for your brain! 

26. februar 2016, 

Håkon Ihle-Hansen, Guri Hagberg, Marie Ursin, Hege Ihle-Hansen

   

Posted on February 26, 2016 .
Subscribe to Forskerlivet! by Email

Muskel- og skjelettforskning når mediene

Muskel- og skjelettforskningen når mediene. Artrose, smerter. www.forskerlivet.no 

Artrose og andre muskel- og skjelettplager har vært mye i media i det siste. All oppmerksomhet til feltet er bra da dette er plager som rammer mange og koster samfunnet enorme summer hvert år. Forskerlivets bloggere Karin Magnusson, Nina Østerås og kollegaer har vært i bl.a. Dagbladet, Tv2, Aftenposten, Norsk Ukeblad og Tidsskriftet Fysioterapeuten og frontet både ny forskning og oppsummering av eksisterende kunnskap. Her er en samling med linker dersom du ikke har fått lest dem :)

Artrose var temaet på GodMorgen Norge 12. januar med forsker og fysioterapeut Rikke Moe på plass. 

Intervju med Karin Magnusson om en ny studie av arvelighet og alvorlig artrose og  sammendrag av hennes postdoc-studie  i Tidsskriftet Fysioterapeuten.

Ny studie publisert av Karin Magnusson, Kåre Birger Hagen og Bård Natvig om mulige årsaker til utbredte smerter fikk førstesideoppslag i Dagbladet 29. januar (Dagbladet pluss).

Intervju med Rikke Moe om hva man kan gjøre for å lindre sine artroseplager i Norsk Ukeblad

Bør du fortsette når treningen gjør vondt? Kronikk av Karin Magnusson, Nina Østerås og Hanne Dagfinrud i Aftenposten Viten. 

God fornøyelse og lykke til med treningen!

31. januar 2016



Subscribe to Forskerlivet! by Email

Stive og vonde fingre? Her er øvelsene for deg

Gjør det vondt å vri opp kluten eller å sku opp lokk? Er det vanskelig å kneppe knapper? Har du mistet styrken i hendene? Da er det mulig at du har håndartrose - en svært vanlig, kronisk leddsykdom. Det finnes ennå ingen kur for dette, men riktig trening kan redusere smertene, bedre funksjonen og forebygge at fingrene blir stivere. I programmet under finner du 5 anbefalte øvelser.

Svært mange av oss har, eller vil få, artrose (tidligere kalt slitasjegikt) i fingerledd og tommelens rotledd. Dette kan kjennetegnes med gradvis økende stivhet og smerter. Det er også vanlig med hevelser i fingrenes midt- og ytterledd. Etter en tid kan det utvikles ”kuler”, såkalte benpåleiringer, i de samme leddene. Mange opplever at de får dårligere håndfunksjon og blir svakere.

Hvorfor trene?

Trening som styrker musklene og vedlikeholder bevegeligheten, kan motvirke disse plagene og bidra til at du lever bedre med din håndartrose. Det å bevege og bruke leddene bedrer ernæringen av brusken og styrker leddene. I to store forskningsstudier har vi testet ut et øvelsesprogram ved håndartrose (studie 1, studie 2). Resultatene viste at deltakerne som utførte programmet tre ganger i uken i tre måneder, fikk mindre smerter, økt styrke og bedre funksjon i dagligdagse gjøremål.

Hvordan trene?

Start med en oppvarming av hendene, f.eks krumme og strekke fingrene, massere inn en håndkrem eller evt. varme  hendene i varmt vann. Hver øvelse utføres 8 – 10 ganger. Til øvelse nr. 3 kan man bruke vanlige husholdningsstrikker. Klemme-ballen i øvelse nr. 4 finnes å få kjøpt i ulike størrelser og hardhet (motstand) på apotek eller nettbutikker.

Det er viktig at du har moderat til høy intensitet på styrkeøvelsene, dvs du må ta i ordentlig, hvis du skal bli sterkere. Du bør trene 3 ganger pr uke i 3 måneder for å oppnå en framgang. Dersom du er fornøyd med framgangen etter 3 måneder, kan nivået vedlikeholdes ved å gjøre øvelsene 1 til 2 ganger pr. uke. Hvis du vil bli enda sterkere, fortsetter du å gjøre øvelsene 3 ganger pr uke en stund til, og skifter til en klemme-ball som er hardere og evt. en tykkere strikk til øvelse nr.3.

Smerter

Det er ikke uvanlig at det verker litt etterpå, særlig de første gangene. Dette vil normalt gi seg når ledd og muskler blir mykere og sterkere. Dersom smertene fortsetter å øke, har du trolig trent for hardt og bør ta i litt mindre når du trener. Det er ikke farlig å få økte smerter under eller rett etter trening, men smertene bør være tilbake til utgangspunktet innen ett døgn. Er du svært mye plaget av smerter og hevelser, kan du kontakte helsepersonell (lege, fysioterapeut eller ergoterapeut) som kan gi hjelp og veiledning. 

artrose trening hånd øvelser www.forskerlivet.no 

Lykke til med treningen!

11. januar 2016, Nina Østerås og Ingvild Kjeken

Posted on January 11, 2016 .
Subscribe to Forskerlivet! by Email