"Utslitte" ledd? Da må du tro om igjen

Leddet er ikke utslitt, det må brukes. Karin Magnusson snakket om artrose i regi av Drevsjø Sanitetsforening 5. okt. 2015. www.forskerlivet.no

Leddet er ikke utslitt, det må brukes. Karin Magnusson snakket om artrose i regi av Drevsjø Sanitetsforening 5. okt. 2015. www.forskerlivet.no

Tenker du at du har brukt leddene dine for mye, at de er utslitte og må spares på? Da kan det lønne seg å tenke litt nytt. Det vi tidligere kalte slitasjegikt heter nå artrose, fordi vi vet at leddene må brukes, og ikke hviles for å unngå forverring av leddsykdommen. Dette var blant annet tema da jeg denne uka var og snakket om artrose hjemme på Drevsjø i Engerdal kommune (Norges flotteste sted!) i regi av den lokale sanitetsforeningen. Jeg ble bedt om å belyse noen av de mest sentrale spørsmålene personer med artrose kan lure på. Har sammenfattet det vi snakket om her, i 4 punkter:

1. Hva er artrose? 

Solvor Svendsen (primusmotor, til venstre) forteller Karin Magnusson om arbeidet Drevsjø Sanitetsforening gjør. Artrose forekommer hyppigst i kvinner og er en utbredt folkesykdom, og dette er derfor er et av mange viktige fokus for foreningen. www.forskerlivet.no

Solvor Svendsen (primusmotor, til venstre) forteller Karin Magnusson om arbeidet Drevsjø Sanitetsforening gjør. Artrose forekommer hyppigst i kvinner og er en utbredt folkesykdom, og dette er derfor er et av mange viktige fokus for foreningen. www.forskerlivet.no

Artrose er en leddsykdom som, avhengig av hvordan man definerer det, forekommer i opp til 10-80% i befolkningen. Det leder til smerter, stivhet og funksjonsnedsettelser. Slitasjegikt er et utdatert ord for artrose fordi det innebærer at leddet er utslitt og ikke kan brukes, og det vet vi i dag at ikke er tilfellet. Artrose rammer hele leddet, ikke bare leddbrusken som man tidligere trodde, og kvinner rammes oftere enn menn. Hender, hofter og knær er de hyppigst affiserte leddene. Artrose diagnostiseres ved klinisk undersøkelse og/eller røntgenbilder. Den svake sammenhengen mellom røntgenfunn og smerter gjør leddsykdommen utfordrende å forske på og forstå. 

2. Hva er årsaker til artrose?

Selv om vi nå er i 2015, vet vi ikke hvorfor noen får artrose og andre ikke. Man ser at det kan være ulike årsaker for ulike ledd og for ulike typer artrose. De hyppigst studerte mulige årsakene er overvekt, livssstil og livsstilsrelaterte sykdommer, tidligere leddskade, feilstillinger i leddet, arbeid, genetiske faktorer og overbeveglige ledd. Vi vet ganske sikkert at genetiske faktorer spiller en rolle og at overvekt helt klart forårsaker kne- og hofteartrose, men det er ukjent hva som påvirker mest og hvorvidt de ulike mulige årsakene spiller sammen. Dette forskes det mye på.

3. Hvordan behandles artrose?

Behandlingen av kne- og hofteartrose er individuelt tilpasset fysisk aktivitet og vektreduksjon ved overvekt. Både styrke- og kondisjonstrening har vist god effekt i flere studier, både for redusert smerte og for bedret funksjon, som du kan lese mer om her (se kapittelet om artrose). Behandlingen ved håndartrose er mindre kjent, men to norske studier har vist lovende resultater av målrettede håndtreningsøvelser. 

4. Hva kan man gjøre for at artrose ikke skal påvirke hverdagen?

Ved artrosesmerter er det lett å havne i en nedadgående sirkel med fysisk inaktivitet som kanskje gir nedstemthet, søvnproblemer og økt vekt. Disse siste vil lett kunne føre til forverrede artrosesmerter som gjør det enda mer utfordrende å være fysisk aktiv. Vi vet at leddene typisk kan være smertefulle etter mye aktivitet, men har man artrose er det viktig å vite at denne smerten er ufarlig og vil gå over etter kort tid med hvile. Man bør derfor selv utforske hvordan leddene sine responderer på trening, og forsøke å finne en balansegang i mengde og type trening som passer for seg. Som en leveregel kan man prøve å huske at for lite trening ikke er bra, men for mye er heller ikke bra. Som det ble sagt på mandag kveld: "Det eneste je vett er det at om je sett meg tel i godstorn å itte løfter en finger, så bir det iallefall ittnå bra". 

Du kan lese mer om artrose på www.aktivmedartrose.no og i tidligere blogginnlegg, og følge forskning på artrose på www.nkrr.no.

Med denne lille sammenfatningen vil jeg si takk for meg til Drevsjø Sanitetsforening! Det var veldig fint å få komme og presentere for dere og møte mange kjente og interesserte folk. Jeg har stor respekt for arbeidet dere legger ned på alle områder for å styrke kvinnehelsen, og følger spent med på arbeidet deres videre.

11. oktober 2015, Karin Magnusson



Subscribe to Forskerlivet! by Email
Posted on October 11, 2015 .