Vasaloppet 2015

-Starten-019.jpg

Vasaloppet er verdens største skirenn. For profesjonelle langløpere er dette «uoffisielt verdensmesterskap» i lange løp. For drøyt 15 000 mosjonister er det den ultimate utfordringen: Med sine 90 kilometer er Vasaloppet et av verdens aller lengste og hardeste skirenn. Både Karin og Marius står på startstreken når årets utgave går av stabelen 8.mars. Den kommende uka kommer bloggen vår til å handle om Vasaloppet. 

På et jorde i Berga i By i Sälen, søndag morgen klokka 07.59: Det siste minuttet før startskuddet går er magisk. Spenningen stiger, stillheten senker seg, bare duren fra tv-stasjonenes helikoptre høres over hodene på konsentrerte og nervøse skiløpere. Så smeller det...Og her er det ingen puljestart, Kong Salomon og Jørgen Hattemaker starter på likt. Ett startskudd, så begynner den enorme folkemasse å bevege seg.

Vasaloppet ble arrangert første gang i 1922. Løpet arrangeres til minne om Gustav Vasa’s flukt fra danskekongens tropper under Kalmarunionen i januar 1521. Gustav, som i lengre tid hadde opponert mot kong Christian II, hadde sittet fengslet i København, men klarte å unnslippe fangenskapet. Han flyktet nordover, gjennom Dalarna, fra Mora til Sälen. I Sälen ble Gustav tatt igjen av to skiløpere fra Mora, som fortalte at befolkningen i Mora ønsket at han skulle lede et opprør mot kongen. To år senere, i 1523, ble Kalmarunioen oppløst, og Gustav Vasa ble kronet til konge av Sverige. 

Etter at de første 5 kilometerne og løpets lengste sammenhengende stigning er unnagjort, venter uendelige myrer med staking, staking og atter staking. Allerede her ut på myrene, før de første drikkestasjonene i Smågan og Mångsbodarna, er det masse folk langs løypa. Helikopteret som følger tetgruppa forsvinner stadig lengre unna og minner de nest beste på forskjellen mellom proff og amatør.

I 2003 publiserte svenske forskere de første resultatene fra en stor studie av deltakere i Vasaloppet. Mer enn 24 000 kvinner og 49 000 menn som hadde deltatt i rennet i perioden 1989 -1998 ble inkludert i studien og fulgt opp fram til utgangen av 1999. Sammenlignet med den svenske befolkningen, hadde deltakerne i Vasaloppet mindre enn 50% risiko for død i oppfølgingsperioden (Standard mortalitetsrate 0.48). Vasaløperne hadde lavere risiko enn forventet for død forårsaket av både kreft, hjerte- og karsykdom, skader og forgiftninger. 

Hvis føret er godt, går de første milene lett. Skiltene som teller ned antall kilometer til mål forsvinner ett etter ett, i stort tempo. Risbergbakkene etter 3 mil er lange, men slake for oss nordmenn som er vant til fjell og fiskebein. Ved passering Evertsberg er man halvveis og fortsatt ved godt mot. Men så, i det man nærmer seg Oxberg etter 62 kilometer, kommer trøttheten snikende. Eller brått, som et slag i mellomgulvet. I Lundbäcksbakkene er det tøft også for de beste, og flere Vasalopp har blitt avgjort akkurat her.

Resultatet av en annen Vasalopp-studie publisert i 2007 indikerer at 90 kilometers blodslit kan være for mye for noen. Blant nesten 700 000 deltakere i Vasaloppet i perioden 1970-2005, var det 13 dødsfall under selve Vasaloppet. Nesten alle dødsfallene skyldtes hjertesykdom. Forskerne konkluderte med at selv om deltakelse er forbundet med en risiko for plutselig hjertedød, oppveies denne risikoen med god marging av de positive effektene trening har på helsa og på den totale dødeligheten.

Fortsettelse følger! Mer om de siste milene til mål i Mora og Vasaløperes helse kan du lese i neste blogginnlegg, som kommer senere i uka.

Subscribe to Forskerlivet! by Email
Posted on March 2, 2015 .