Vært på debatt! Hvorfor taper vitenskapen?

Debatten på Munch-museet i kveld var åpningen av #Forskningsdagene 2014. Bakgrunnen for debatten var at 40% av oss ikke vil følge myndighetenes råd om influensavaksine og at alternativbevegelsen aldri har stått sterkere. Spørsmålet var hvorfor ikke det vitenskapelige miljøet når ut med kunnskap, kritisk tenkning og helseråd som er godt dokumentert?

Panelet som debatterte vitenskap 17.09.2014, med fokus på kommunikasjon.

Panelet som debatterte vitenskap 17.09.2014, med fokus på kommunikasjon.

Det var interessant å være tilskuer, og jeg bet meg merke i særlig tre personer, og saker som ble sagt i kveld:

1. Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet: Jeg synes hun briljerte! Fikk applaus mange ganger. Mente særlig at forskning blir satt på sidelinjen i dagens samfunn. Daglig samles det inn uhorvelige mengder data ved norske sykehus, likevel får ikke forskere tilgang til å studere dem blant annet pga personvern. Men disse dataene blir uansett samlet inn og brukt til andre formål uten skrupler, så personvernet er uansett allerede tråkket over. Resultatet er at forskningen stopper opp, og vi vet feks ikke noe så enkelt som hvor mange som har diabetes i Norge. Hun sa at det estimerte tallet på diabetikere i Norge er 70.000, som stammer fra en liten studie gjennomført i en by utenfor Rotterdam i 1990!

2. Nina Kristiansen, forskningsjournalist i forskning.no: Vitenskapen taper fordi tørr statistikk ikke kan slå historien du kjenner om datteren til kollegaen din som fikk narkolepsi av influensavaksine. Ettersom kollegaens datter ble syk av noe helsemyndighetene anbefalte er det lett å tenke at helsemyndighetene ikke er til å stole på selv om man har forebygget sykdom hos tusenvis av andre. Forskningen må derfor formidles ved hjelp av gode historier og eksemplifisering som kan "konkurrere" med skjebnen til enkeltindivider.

3. Arvid Hallen, direktør i Forskningsrådet: Mente at gode historier ikke er nok, forskere må opplyse folk flest om forskningsprosessen og det kritiske tenkesettet. Hvis folk flest lærer at vitenskap er erfaring satt i system og lærer seg tankesettet i systemet, dessuten at det må et visst evidensnivå til for at vi skal kunne si at noe er sant, så øker skepsisen til alternativbevegelsen, og flere vil stole på at det helsemyndighetene sier er riktig.

Konklusjonen etter debatten må være at det er håp for vitenskapen, men den har noen utfordringer. De aller fleste har tiltro til den, men folk stoler også på egen kunnskap og følelser når de tar avgjørelser om egen helse.

Jeg synes Forskningsdagene er utrolig fint initiatiativ som gjør forskning mer tilgjengelig. Du kan glede deg til mange gode arrangementer fremover over hele landet de neste 12 dagene, blant annet den nasjonale finalen i Forsker Grand Prix 27. september der hele doktorgradsarbeider presenteres på kun 4 min! Sjekk dessuten ut hashtag #tenklittpådet på Instagram. På Munch-museet hang mange slike kule plakater, jeg tok bilder på de jeg likte best :)


Subscribe to Forskerlivet! by Email
Posted on September 17, 2014 .